Konflikter dominerer nyhetsbildet. Gode nyheter selger dårligere enn spenninger og motsetninger. Algoritmer fanger opp og sprer konfliktmateriale. Og skal vi tro kristne medier er det mye konflikter også blant kristne.
Men i en rapport fra Nordic Navigation for Norges Kristne Råd i 2022, kom det frem at kristne i Norge har et godt forhold til hverandre. Vi går godt overens! Kraften av en samtale rundt en kaffekopp skal ikke undervurderes, heter det. Men vi er ikke upåvirket av det som skjer i vår tid, og spesielt krigen i Ukraina og den israelsk-palestinske konflikten har påvirket oss og bidratt til økt spenning blant kristne.
Midt i dette står den økumeniske bevegelsen fram som en stille, men mektig kraft for enhet og samarbeid. Kirker er mer enn bare religiøse bygg og steder for tilbedelse – vi er et kraftsentrum for frivilligheten i Norge. Menigheter er samlingspunkter for utallige aktiviteter i lokalsamfunnet, her kommer mennesker sammen for å feire, sørge, og støtte hverandre gjennom livets ulike faser. På sitt beste lever kirkene midt i samfunnets utfordringer, og er et fellesskap hvor mennesker kommer med sine byrder og blir båret.
Et felles håp
I en polarisert verden, er kirkens komparative fortrinn at vi er bærere av et ekte håp – håpet i Jesu liv, død og oppstandelse – et håp som bærer, og som forener mennesker på tvers av bakgrunner til felles bønn og lovsang av én sann Gud.
Kraften i håpet blir levende for oss når vi kommer sammen, bryter ned barrierer og fremmer fellesskap. Nettopp derfor kommuniserer rapporten noe helt uvurderlig til oss: Når vi finner sammen, på tross av ulikhet, er det håpet i Kristus som forener oss og gjør oss i stand til å elske hverandre som søsken.
Det er ikke tilfeldig at Bibelen bruker søskenbegrepet når den beskriver fellesskapet mellom troende. Akkurat som søsken i en familie deler vi, som tilhører ulike kirkesamfunn, en felles arv, men vi har også våre egne unike trekk og tradisjoner. Under 1000-årsjubileet for kristenretten på Moster ble vår felles arv tydelig med verdier vi ikke skal ta for gitt. Det å komme sammen på tvers av kirkesamfunn styrket våre bånd og gir oss muligheten til å finne sammen heller enn å splitte oss opp i tiden som kommer.
Forstå hverandre
Noen ganger tar vi søsken for gitt. Vi vet at de alltid vil være der, men vi forsømmer å pleie relasjonen og samtalene som kan gjøre at vi forstår hverandre bedre. På samme måte kan vi fort overse verdien av økumenikk. Vi glemmer at vi kan lære og vokse gjennom å forstå hverandres ulike perspektiver. Vi kan ikke la medier og algoritmer – der motsetninger og konflikter synes best og spres fortest – være arenaen som informerer og former vår relasjon til hverandre.
Søsken deler en felles arv, men er likevel unike individer med særegne opplevelser og synspunkter. Ulike kirkesamfunn har sine egne tradisjoner og teologiske tolkninger. Gjennom dialog i økumenikkens tegn kan vi lære å verdsette og respektere mangfoldet, samtidig som vi dyrker særegenhetene i fellesskapene våre. Man mister ikke sitt særpreg selv om man har fellesskap med andre.
I en polarisert verden, er kirkens komparative fortrinn at vi er bærere av et ekte håp
Søskenforhold kan være utfordrende, men vi slutter ikke å være familie på grunn av uenigheter. Den kristne storfamilien fungerer som et uenighetsfellesskap. Norges Kristne Råds innlemmelse av Brunstad Christian Church som medlemskirke er et eksempel som har vært en berikelse for fellesskapet vårt.
En stor drivkraft
Sann kristen søskenkjærlighet er et lys i en konfliktfylt verden. Jesus sa at det er ved denne kjærligheten verden skal forstå at vi er hans disipler (Joh 13,35) – han som elsker alle igjennom død og til liv.
Vi tror at økumenikk ikke bare er viktig for oss, men også for storsamfunnet. En kirke som står sammen kan møte samfunnets utfordringer med større kraft. Forskning viser at religiøse aktører med en sterk altruistisk tankegang har større potensial til å skape varig og positiv endring enn ikke-religiøse aktører. Enten det handler om fattigdom, rettferdighet, menneskerettigheter eller klimaendringer, kan en økumenisk bevegelse være en stor drivkraft for positiv forandring.
