Mitt medlemskap i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, og da spesielt som ordinert leder, har tatt fra meg mye av min frihet til oppleve livet på en sunn måte. Jeg oppfatter det som at gamle brev fra Paulus til mennesker som levde for 2000 år siden, har vært mal for den interne kontrollen for hvordan man skal leve. Etter min mening bruker den bokstavtro ledelsen i kirkesamfunnet disse brevene som Guds direkte vilje for mennesker i dag.
For å forstå konflikten Frikirken står i i disse dager, må man forstå Frikirkens synodale konstitusjon. En konstitusjon etablert i 1877 som reaksjon mot statens styring av statskirken. I utgangspunktet er dette en svært demokratisk modell, der synoden bestående av alle kirkens medlemmer, er øverste organ.
Man ønsket en kirke styrt av mennesker som bekjente seg som troende. Troende ble definert som de som bekjente seg til Bibelen som Guds ord. Hvert ord i Bibelen skulle være rådende både for kirkens struktur og rådende for enkeltmedlemmers hverdagsliv. Ikke bare ledere måtte bekjenne denne troen, men også vanlige medlemmer måtte bekjenne den rette troen for å få plass ved nattverdsbordet, og ved stemmeurnen.
I praksis ble det gjennomført slik at synodemøter besto av ordinerte utsendinger fra alle menighetene. For å bli ordinert i Frikirken må du i utgangspunktet tro på status quo i lærespørsmål.
Ved synodemøtet i 1999 ble det vedtatt at også ikke-ordinerte ville få stemmerett ved synodemøter, men samtidig ble det vedtatt at lærespørsmål skulle håndteres i et eget synoderåd med kun ordinerte. Slik holder Frikirken sitt systematiske ekkokammer i hevd.
Derfor meldte jeg meg ut
Fredag 7. juni ble Frikirkens to omtalte samlivsdokumenter vedtatt med to tredjedels talls flertall. Fem minutter senere sendte jeg min utmelding fra Den Evangelisk Lutherske Frikirke, et kirkesamfunn jeg ble døpt inn i som barn for snart 50 år siden.
Jeg meldte meg ikke ut på grunn av resultatet av avstemningen, men på grunn av de ensidige prosessene på veien dit. Ordningene i Frikirken i dag, de lukkede prosessene, rådene av bokstavtro medlemmer, samt de utallige skriftlige dokumentene, fører til at medlemmene i kirkesamfunnet må være langt over gjennomsnittlig interessert for å forstå prosessene, og forstå hvordan de skal klare å nå fram med kunnskap utover det etablerte.
Jeg har kjempet lenge nok i Frikirken, og vil finne et sted som står i front for å ta vare på mennesker, natur og dyr
Åpenhet, kunnskap og opplysning er basis for et reelt demokrati. Lukkede og ensidige prosesser fram mot et valg, gir ikke velgeren et nøytralt ståsted. Målet ved denne prosessen tror jeg ikke har vært å fremme demokratiet, selv om det tilsynelatende ser slik ut, men å verne en snart 150 år gammel forfatning.
Et overgrep mot homofile
Ved synodemøtet i 2017 la synoderådet fram et forslag om å sende ut et en veiledning til menighetene om hvordan vi skulle møte homofile i vårt kirkesamfunn, grunnet på at homofilt samliv strider mot Guds vilje. Forslaget var ikke sendt ut til menighetsbehandling på forhånd, og kom brått på forsamlingen. Jeg var den eneste som tok til orde for å utsette avstemningen, slik at menighetene fikk tid til å diskutere om det er en klok beslutning. Møteleder gikk likevel rett til avstemning, som fikk flertall for å følge synoderådets forslag.
Jeg mener denne veiledningen som ble sendt til alle menighetene er et overgrep mot homofile. Jeg har grått fordi jeg måtte stå som leder i et samfunn som uttalt skriver at homofil kjærlighet strider mot Guds vilje. Jeg opplever at det gjør meg til en ufrivillig overgriper. Det er trist å vite at så mange homofile, både innenfor og utenfor Frikirken, kan skades av disse harde uttalelsene.
Kjempet lenge nok i Frikirken
Noen er medlemmer i kirkesamfunnet fordi de er oppvokst i det. Noen er medlemmer fordi de har funnet et sosialt fellesskap de trives i. En tredje gruppe er de som oppsøker kirkesamfunnet på grunnlag av sitt teologiske ståsted. Når disse tre gruppene skal finne enighet om retning for kirkesamfunnets framtid kan det oppstå konflikt. Slik er det nå i Frikirken.
Tidligere konflikter i Frikirken har ikke handlet om menneskets eksistens på lik linje som kampen for homofiles rett til å oppleve grunnleggende kjærlighet. Det gjør denne konflikten til den mest eksistensielle i Frikirkens historie. Mange fikk endelig øynene opp for denne prosessen ved årets synodemøte, og reaksjonene har kommet på løpende bånd.
Den nye Apple TV-serien «Presumed innocent» tar opp forskjellen på begrepene skyld og skam på en god måte. Skam er selvoppslukende, og skyld er når man påfører andre vondt. Jeg leser Bibelen slik at Jesus vil frigjøre oss fra skam, men krever at vi gjør opp mot den vi har gjort vondt, før vi kan be om tilgivelse for skyld.
Jeg har kjempet lenge nok i Frikirken, og vil finne et sted som står i front for å ta vare på mennesker, natur og dyr.
