Verdidebatt

Tre grunner til å lese C.S Lewis i sommer

BOKTIPS: Jeg er ikke enig med Alf Kjetil Walgermos konklusjon om at boka er «feilslått». Slik jeg ser det er det tre gode grunner til at Vårt Lands lesere bør få med seg siste bok i trilogien til C.S. Lewis, «Thulcandra».

Det gir lite mening å anmelde anmeldere. Jeg har selv mottatt så mange anmeldelser at jeg har blitt litt skeptisk til yrkesgruppen. Ingen konservativ bok vil få en udelt god mottagelse i Morgenbladet, ingen liberal bok vil noensinne motta en udelt dårlig anmeldelse.

Alf Kjetil Walgermo er mer uforutsigbar og dyptpløyende. Han anmeldte nylig C. S Lewis sci-fi-trilogi i Vårt Land. Enkelte vil si at det er litt sent, gitt at de kom ut under 2. verdenskrig. Men Lewis er nå ute i ny oversettelse. Bøker antar ny mening, dessuten skrev de ofte bedre før.

Jeg liker Walgermos oppsummering av de to første bøkene i trilogien, med skarpe snitt legger han frem grunnrisset i Malacandra (1938) og Perelandra (1943) og påpeker fortellingenes litterære kvalitet. Språkviteren C.S. Lewis skriver virkelig «livlig og godt».

Kritiserer teologien

Han påpeker også de underliggende temaene, som vil være godt kjent for en bibel-lesende kristen. I Perelandra er det fortellingen om Adam og Eva som fortelles i ny drakt. Walgermo blir gradvis mindre vennlig stemt overfor trilogien, før han stempler siste bind som «spekulativt tøv».

C.S. Lewis står bak science fiction-trilogien Malacandra, Perelandra og Thulcandra, som no er ute på norsk.

Thulcandra (1945) finner sted på jorda. Walgermos hovedinnvending er at boka «re-etablerer ein fysisk variant av kampen som Kristus vann ein gong for alle då han døydde på krossen, og som i dag primært er ein åndelig kamp mot det vonde». Anmelderen glemmer her at dette er sci-fi.

Jeg skal ærlig si at jeg ikke er enig i konklusjonen at denne boka er «feilslått». Min egen anmeldelse er langt mer positiv. Mens Walgermo irriterte seg over teologien, er jeg mer opptatt av dystopien, skildringen av et samfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket.

Mens Walgermo irriterte seg over teologien, er jeg mer opptatt av dystopien, skildringen av et samfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket

Walgermo kan ikke stå uimotsagt

Jeg vil gi Walgermo rett i at de to første bøkene har høyere litterær kvalitet enn siste bind i trilogien. Jeg er mer overrasket over at han skulle bli støtt av at boken ikke målbærer moderne kjønnsrollemønstre. Det er selvmotsigende, gitt at han også kritiserer boka for ikke å være bibeltro.

Og jeg kan forstå at han synes det går for vidt når trollkaren Merlin vekkes fra de døde, det er tenkelig at dette har, slik Walgermo hevder, mye å gjøre med dommedagskampen britene var i da boka ble skrevet i 1944. For meg er den absurde flettingen av sci-fi og fantasy lesegledegivende.

C.s Lewis in studio

Jeg har stor respekt for Walgermo som anmelder. Han kan faget bedre enn undertegnede og jeg tror vi ville kunne diskutere Lewis’ forfatterskap med gjensidig utbytte. Jeg griper til tastaturet kun fordi han oppfordrer folk til å la være å lese Thulcandra. Det kan ikke stå uimotsagt.

Tre grunner til å lese Lewis

Slik jeg ser det, er det tre grunner til å lese C. S. Lewis sin bok, Thulcandra, i sommer:

  1. Boken er først og fremst en dystopi som beskriver virkelige trekk ved nåtiden.
  2. Den målbærer en høyst betimelig advarsel om av hva samspillet mellom løsreven vitenskap og de mektige kan føre til.
  3. Den tredje og viktigste grunnen til at Vårt Lands lesere bør gi denne underlige boken en sjanse, er at den oppmuntrer til sunn skepsis mot ekspertvelde. Lewis beskriver de høyt utdannedes tendens til å bli overtalt av propagandistiske medier og å knele for godsetsposerende autoritære krefter.




Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt