Den katolske kirkes (DKK) praksis med å oppfordre dem som vil gifte seg katolsk til å annullere sine tidligere ekteskap, og bagatellisering av effekten det har på tidligere ektefelle og barn, kalte jeg for uetisk i innlegget mitt her forrige uke.
Torbjørn Olsen, sokneprest i Oslo katolske bispedømme imøtegår synspunktet mitt med å fortsette bagatelliseringen. Han er ikke i tvil om at jeg har hatt en særdeles dårlig opplevelse av kontakten min med Tribunalet i denne sammenhengen, og legger til «vi bør også gå i oss selv og spørre om det finnes bedre måter å håndtere sakene på enn praksis har vært så langt». Han er også usikker på om ikke uenigheten mellom meg og DKK skyldes «dårlig håndverk» fra deres side.
Den virkelige elefanten i rommet
Dermed unngår han å snakke om den virkelige elefanten i rommet, den som tramper inn, invaderer andres liv, og helt unødvendig sårer folks følelser, nemlig annulleringselefanten. Selv om brevet fra Tribunalet hadde blitt levert personlig av en prest bærende på deilig duftende roser så ville det ikke forandret det faktum at DKK med hjelp av sitt eget tribunal av advokater, psykologer og dommere skulle avgjøre om ekteskapet mitt var gyldig.
Verdens største kirke med sitt eget rettssystem skulle på engelsk grafse i livet mitt uten engang å ha spurt meg først. All verdens håndverk og pynt kunne ikke forandret på det. Det føltes overgripende.

Soknepresten mener det er viktig og framheve at noen også har følt befrielse etter å ha fått behandlet sakene sine hos tribunalet. Ja, men til hvilken pris? Denne avisa har intervjuet meg og en håndfull andre om opplevelsen med å få det berømte brevet i postkassa. Ingen av oss følte det befriende. Tvert i mot. Er det da verdt det, og er det etisk forsvarlig?
I Norge må man være over 18 år for å inngå ekteskap. Det står også i loven at «Brudefolkene må hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet er inngått av fri vilje, og anerkjenne hverandres rett til skilsmisse.» Likevel vil DKK overprøve denne frie viljen, kanskje som i mitt tilfelle 50 år etterpå, på grunn av regler som har sin opprinnelse i Romerretten. Dette gjør de med egne advokater og psykologer i England og med hjelp fra vitner og våre fortellinger.
Det føltes overgripende
Økt antall annulleringer
I USA har økningen av annulleringer økt betraktelig etter at Paven i 2015 gjorde lettelser i prosessen med å annullere. Veldig mange annulleringer begrunnes der med psykisk umodenhet. DKKs lettelser i praksisen kom etter mange år der skilsmisseprosenten økte betraktelig. I bunn og grunn mener jeg at DKKs velvilje til å annullere ekteskap er opportunistisk begrunnet. Folk skiller seg oftere, DKK vil gjerne at folk skal gifte seg hos dem, selv om de har vært skilt.
Rådet mitt til soknepresten og DKK er å enten si et klart nei til gjengifte hos dem, eller kjempe innad i sin egen kirke for å gi skilte mennesker en soleklar rett til å gifte seg igjen. Da vil vi alle føle en stor befrielse.