Det er nå flere mindreårige som begår lovbrudd enn tidligere, og en liten gruppe begår gjentatt kriminalitet med økende alvorlighetsgrad. Samtidig preges den offentlige debatten av høyresidas antakelser og fordommer, hvor minoritetsungdom ofte blir gjort til syndebukker. Det er helt vanvittig hvordan denne retorikken fortsatt får lov til å leve i beste velgående, selv når den ikke leder til noen reell forbedring av problemet. Norge er et av verdens tryggeste land å leve i, men vi ser dessverre både en bekymringsfull utvikling innen ungdomskriminalitet og en urovekkende økning i sosiale forskjeller.
Det er på tide å våkne opp; For å faktisk løse ungdomskriminaliteten trenger vi kunnskapsbasert politikk, ikke symbolpolitikk eller rasistisk generalisering av minoritetsmiljøer, som Unge Høyres forslag om å forby nikab i offentlige rom.
For å løse ungdomskriminaliteten må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig, innføre tiltak som reduserer kriminalitet samtidig som vi styrker velferdsordninger og forebyggende tiltak
Ikke økte straffer
Gang på gang mislykkes høyresida i å se sammenhengen mellom sosiale forskjeller og utenforskap på den ene sida, og kriminalitet på den andre. Det er på høy tid at vi forstår at unge lovbrytere ikke er født kriminelle eller blir slik på grunn av sin etniske eller kulturelle bakgrunn, men heller på grunn av samfunnsmessige årsaker. Vi ser tydelig at når grusomme hendelser, slik som terror, forekommer, så er vi sterkest når vi møter dem i fellesskap. Oss mot dem-retorikken som kommer fra partier, som Frp, er bare med på å polarisere samfunnet enda mer. Løsningene som høyresida kommer med, slik som forlenging av straff og senking av kriminell lavalder, hjelper heller ingen.
For å løse ungdomskriminaliteten må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig, innføre tiltak som reduserer kriminalitet samtidig som vi styrker velferdsordninger og forebyggende tiltak. Når alvorlig kriminalitet alt har skjedd er det viktig å møte lovbruddet med fungerende sanksjonering, ikke symbolpolitikk. Frp fremmer økte straffer til tross for at dette ikke er bevist å være effektivt for å motvirke kriminalitet. Om det var økte straffer som hjalp, skulle vi forventet at USA ville vært et av de vestlige landene med lavest antall kriminallovbrudd.
Det er det ikke. I stortingsmeldinga «Straff som virker» fra 2008, viser Justisdepartementet selv til at mildere former for straff gir lavere tilbakefall for kriminalitet. Derfor er det viktig å innføre hurtigdomstoler slik at straffen mottatt av unge, som begår kriminalitet, faktisk har den ønskede effekten.
Avhopper-programmer
Det er utfordrende for mange unge kriminelle å bryte seg løs fra gjengmiljøet de er en del av. Noe som har vist seg å være en effektiv løsning her er avhopper-programmer, slik som Oslo kommunes Exit-program. Exit-programmet er et eksempel på en effektiv tilnærming som gir en strukturert vei ut av gjengmiljøer. Gjennom avhopper-program sikres det offentlig oppfølging av gjengkriminelle, og de underliggende årsakene til at unge faller inn i gjengmiljøer adresseres. Årsaker, slik som manglende muligheter, sosioøkonomiske utfordringer, og behovet for tilhørighet og anerkjennelse. Slike programmer bidrar til å bryte sirkelen.
Når alvorlig kriminalitet alt har skjedd er det viktig å møte lovbruddet med fungerende sanksjonering, ikke symbolpolitikk.
Samtidig kommer man ikke bort fra det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe den økende ungdomskriminaliteten – forebygging. Man blir ikke født kriminelle, det er noe man blir. Kriminalitet kommer gjerne som et uttrykk for at man ikke har andre lovlige måter å oppnå sine mål i livet på. Vi har alle et behov for et trygt liv, en inntekt og en følelse av tilhørighet. Når flere unge gutter ikke opplever å få disse behovene møtt, er ikke veien til kriminalitet lang. Spesielt når store kriminelle nettverk står ventende på dem.
Det er derfor et politisk ansvar å dekke disse behovene. Dette gjør vi blant annet gjennom en skole med mer praktisk undervisning og læring, slik at unge føler mestring. Fritidsaktiviteter for alle – ikke bare barna med rike foreldre. Og ikke minst et trygt lokalmiljø med trygge voksne.
Det er på tide å se ungdomskriminalitet slik det er: et sammensatt problem. Det er på tide å våkne opp – for å faktisk løse ungdomskriminaliteten trenger vi kunnskapsbasert politikk, ikke symbolpolitikk eller rasistisk generalisering av minoritetsmiljøer.
