Det største demokratiske valget i verdenshistorien er i gang. Nærmere en milliard indere kan stemme i løpet av de seks ukene valget varer – imponerende tall som får et amerikansk presidentvalg til å virke som en veldig provinsiell affære.
Den nåværende statsministeren Narendra Modi fra regjeringspartiet Bharatiya Janata Party (BJP) søker gjenvalg, og da valgkampen virkelig begynte tilbake i mars så det ut til at valget mest av alt ville handle om nettopp Modi og alt han hadde fått til gjennom sine 10 år ved makten: om økonomisk vekst og velferd for folk flest; om rask utbygging av infrastruktur; og om Indias rolle som en stadig mer etablert global stormakt. Og om alt det Modi ville oppnå de kommende fem årene hvis han ble gjenvalgt. «De siste 10 årene har bare vært forfilmen», sa en selvsikker Modi. Underforstått at selve «hovedforestillingen» fortsatt lå foran oss. Før valget begynte, var Modi storfavoritt, og den største spenningen var knyttet til om han ville vinne valget stort eller veldig stort.
Modi brukte ikke direkte ordet «muslim». Men det var egentlig ikke nødvendig
Hindunasjonalismens tilbakekomst
Men mye har skjedd siden da. Og nå, når vi er halvveis gjennom selve valget som varer frem til 1. juni, kan vi konstatere at temaer knyttet til økonomi, utvikling, velferd og stormaktsstatus fyller stadig mindre. I stedet er det nok en gang den konfronterende hindunasjonalismen, som BJP ideologisk sett alltid har tilsluttet seg, som tar plass. Og Modi har selv vært med på å sette den på dagsordenen.
Ved et valgmøte i delstaten Rajasthan angrep Modi i april sine politiske motstandere i Kongresspartiet og anklaget dem for å gå altfor langt i å «spesialbehandle» Indias muslimer. Kongresspartiet, sa Modi, hadde konspiratoriske planer om å konfiskere penger, eiendom og verdigjenstander fra vanlige indere (altså hinduer), for deretter å omfordele dem til «infiltratører» og «folk som får mange barn» (altså muslimer).
Modi brukte ikke direkte ordet «muslim». Men det var egentlig ikke nødvendig. For hans ordvalg spilte tydeligvis på utbredte stereotyper og fordommer blant hindunasjonalister om at indiske muslimer er farlige, illojale femtekolonister, som i tillegg utgjør en demografisk trussel mot det hinduiske India.
Senere har Modi hevdet at Kongresspartiet har planer om å innføre formell positiv særbehandling for Indias muslimer. Og på sosiale medier har det blitt sirkulert mye innhold produsert av BJP som hevder at nettopp Kongresspartiet er involvert i en større sammensvergelse som tar sikte på å islamisere India og nedverdige hinduene. Det engelske uttrykket «vote jihad» har blitt brukt om denne påståtte sammensvergelsen, altså at det allerede nå føres en form for islamistisk hellig krig via stemmeurnene, som kun Modi og BJP vil kunne stoppe.
Sviktende narrativ
Hvorfor har Modi og BJP valgt et så markant skifte i politisk strategi og retorikk midt under et valg som de var storfavoritter til å vinne? Hvorfor ikke bare holde seg til planen om å fokusere på vekst, velferd og utvikling?
Et mulig svar er at polariserende hindunasjonalistisk retorikk med angrep mot religiøse minoriteter alltid har vært en del av Modis og BJPs politiske fundament. Den har også alltid vært en fast bestanddel av Modis valgkamper gjennom hans over 20 år i indisk politikk, selv når han har satt andre temaer på dagsordenen. Slik også i 2024.
Og hvis folk velger å stemme ut fra sin egen lommebok og livssituasjon, er det ikke sikkert at det er Modi de vil stemme på
Men det er også mulig at kursendringen skyldes en viss bekymring hos Modi og BJP midtveis i valget. En bekymring for om den sikre valgseieren de regnet med kanskje ikke er så sikker likevel? For selv om India har hatt relativt god økonomisk vekst de siste årene, har økonomisk ulikhet eksplodert og er nå på sitt høyeste nivå noensinne. Mange indere merker dermed lite til den økonomiske veksten. Og selv om Modi har bygget ut Indias infrastruktur i høyt tempo, med for eksempel mange nye flyplasser og motorveier, så har de fleste indere ikke bil og reiser sjelden med fly. Så selv om moderne infrastruktur kanskje kan ha estetisk verdi, har den ikke nødvendigvis gjort livet verken enklere eller bedre for folk flest.
Effektiv strategi
Tvert imot viser alle valgundersøkelser at de fleste velgerne er opptatt av helt andre ting. Nemlig den raskt voksende inflasjonen som gjør det vanskelig å få husholdningsøkonomien til å gå rundt. Og den høye arbeidsledigheten, også blant folk med høyere utdanning, noe som skaper frustrasjon og fortvilelse hos mange. Det er altså en viss risiko for at det opprinnelige valgkampnarrativet om Modis mange bragder viser seg å være dårlig tilpasset folks opplevelse av sin egen livssituasjon. Og hvis folk velger å stemme ut fra sin egen lommebok og livssituasjon, er det ikke sikkert at det er Modi de vil stemme på.
I lys av dette virker det forståelig at BJP og Modi nå tyr til en gammel og velkjent hindunasjonalistisk politisk strategi, hvor man appellerer til hinduiske velgere nettopp som hinduer, og i opposisjon til religiøse minoriteter. Og hvor man mobiliserer en fortelling om at Indias hinduidentitet er truet av farlige sammensvergelser, som kun en stemme på BJP og Modi kan forhindre. En slik strategi har vist seg effektiv mange ganger før, og det er fullt mulig at den også denne gangen vil ha den ønskede effekten for BJP på mange velgere. Men den kan også slå tilbake hvis folk oppfatter det som en skjult avledningsmanøver fra hverdagens virkelige problemer og utfordringer som det er politikernes oppgave å gjøre noe med.
Stemmene telles den 5. juni. Da vil vi vite hvilket narrativ som seiret, og om storfavoritten Modi får fem nye år.
