Fattige tapere i budsjettet

I det reviderte nasjonalbudsjettet som regjeringen har lagt fram, ser det ut som om verdens fattige er den store vinneren. Når bistandsprosenten vokser til 1,09 prosent av brutto nasjonalprodukt, skulle man tro at Norge for alvor trekker lasset i den internasjonale dugnaden som er nødvendig for å utjevne urettferdigheter og forskjeller i verdenssamfunnet.

Men det motsatte er realiteten. Det er ikke vi vanlige skattebetalere i Norge som sørger for at bistandsbudsjettet er rekordhøyt. Nei, de som betaler er faktisk verdens fattige. For når regjeringen legger fram dette budsjettet, er det et rekordstort bidrag til krigsherjede Ukraina som stikker av med en stor del av pengene.

For at regjeringen skal ha råd til dette, må verdens fattige betale. Øyvind Eggen, som har erfaring både fra offentlig- og privat bistandsarbeid, har på sin Facebook-side laget en liste over hvor regjeringen kutter for å få nok penger til Ukraina-støtten (se faktaboks):

---

Kutt for å finansiere Ukraina-støtte:

• Somaliske flyktninger og internt fordrevne i Sør-Sudan
• Matsikkerhet, helse og utdanning i Afghanistan
• «De største mottakerlandene i Afrika»
• Kvinners, barns og ungdoms helse
• Flyktninger i Jordan, Libanon og Syria
• Innsats innenfor matsikkerhet på landnivå i Afrika
• Faglige tjenester for økt kvalitet i bistandsforvaltning
• Pågående fred- og forsoningsarbeid
• Forebygge og bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme
• Demokrati, styresett og økonomisk utvikling i Øst-Europa
• FNs fond for stedlige koordinatorer
• Utdanningsprogrammer og yrkesutdanning
• Strategiske FN-tiltak

---

I tillegg er forslaget å kutte stort i bistand til styrking av det sivile samfunn i verdens fattigste land som er selve bærebjelken i å gjøre bistanden bærekraftig.

Stort nettverk

Vi i Det Norske Misjonsselskap (NMS) samarbeider med et stort nettverk av nasjonale kirker og sivile samfunnsorganisasjoner i noen av verdens fattigste land i Afrika og Midtøsten. Er det støtten til vårt fredsskapende arbeid i Etiopia og Midtøsten som nå skal reduseres? Vi bistår bønder i områder som er hardt rammet av klimaendringene. Er det den fattigste befolkningen i Etiopia og på Madagaskar som skal betale for Ukraina-hjelpen?

Vi har et nettverk av lokale medarbeidere i Mali som står på for å bekjempe radikaliseringen i et land som er i ferd med å bli revet i stykker av religiøs fanatisme og blodige stammekriger. Er det folk på landsbygda i Mali som sitter igjen med regningen? Er det jenter som står i fare for å bli kjønnslemlestet som skal betale?

Ikke ta penger fra verdens fattige

Slik kunne jeg fortsatt. I land etter land står de fattigste i fare for igjen å bli de store taperne. I fjor opplevde funksjonshemmede barn på Madagaskar det samme. Da forsvant støtten til integreringsskoler på Madagaskar i et bevilgningsmessig kaos. Blinde, døve og funksjonshemmede barn mistet i utgangspunktet muligheten til skolegang. Bare takket være en enorm innsats av private givere klarte vi å dekke inn de reduserte bevilgningene.

Bred enighet

Når jeg nå påpeker den uretten som er i ferd med å begås av norske politikere, angriper jeg ikke bare den sittende Ap/Sp-regjeringen. Det er tilsynelatende en forholdsvis bred enighet fra høyre til venstre i det politiske landskapet at slik finansierer Norge ekstra innsats i krigsherjede områder. På vegne av våre samarbeidspartnere, henstiller vi i NMS derfor til alle norske politikere: Ikke ta penger fra verdens fattige!

La meg vende tilbake til Øyvind Eggen, og slutte meg til det han skriver i et Facebook-innlegg:

«Jeg synes Norge skal gi mye bistand til Ukraina, og ta imot mange flyktninger. Men jeg synes vi bør betale det selv.»