Det iranske regimets president Raisi, sammen med landets utenriksminister og syv andre, døde i en helikopterulykke på søndag. Raisi har hatt sentrale posisjoner i rettssystemet før han ble president i 2021. Sommeren 1988 var han en av fire medlemmer av dødskommisjonen som besluttet å henrette tusenvis av politiske fanger. Dette skjedde etter en fatwa fra den daværende øverste lederen, Khomeini. Ifølge fatwaen skulle alle politiske fanger som fortsatt var lojale mot motstandsbevegelsen Folkets Mojahedin, henrettes.
Denne organisasjonen er en del av NCRI, som er presteregimets erkefiende. NCRIs 10-punktsplan, laget av organisasjonens leder Maryam Rajavi, skisserer et fremtidig Iran som er fritt og demokratisk, en sekulær republikk. Denne plattformen har blitt støttet av tusenvis av parlamentsmedlemmer i Vesten, inkludert flertallet av stortingsmedlemmene i Norge. De folkevalgte krever også at lederne i Iran skal stilles for internasjonale domstoler for sine forbrytelser mot det iranske folket. Amnesty International fordømmer massakren sommeren 1988.
Undertrykkelsesapparat
Den øverste lederen Khamenei har med hjelp fra den 100 prosent lojale presidenten Raisi klart å fjerne de såkalte reformvennlige fra maktapparatet de siste årene. Den øverste lederen, som frykter nye opprør i Iran som det i 2022, ønsker å ha et homogent undertrykkelsesapparat. Dette gjør det mulig å slå ned på demonstranter uten innvendinger. Derfor er tapet av Raisi stort for presteregimet.
Nå må de ifølge regimets grunnlov holde nytt valg i løpet av 50 dager. Bortgangen av den lojale presidenten Raisi i disse urolige tidene skape mer intern konflikt og på sikt åpne for nye opprør, ifølge Rajavi.
Norge og omverdenen bør også kreve at de kriminelle lederne i presteregimet stilles for internasjonale domstoler
Misfornøyde iranere
Regimet kommer ifølge tidligere erfaringer til å mobilisere for å arrangere store seremonier for Raisi for å vise omverdenen at de har legitimitet blant befolkningen. Dette er noe alle diktatorer gjør. En slik seremoni minner om den for SS-offiseren, Reinhard Heydrich under andre verdenskrig.
Faktum er at regimets egen president for parlamentet, Ghalibaf, innrømmet i april 2017 at kun 4 prosent av Irans befolkning er fornøyde med landets styre, mens 96 prosent er misfornøyde. Sosiale medier florerer med bilder og videoklipp hvor iranere jubler over slakterens bortgang.
Norge og omverdenen bør også kreve at de kriminelle lederne i presteregimet stilles for internasjonale domstoler og anerkjenne det iranske folkets rett til å kjempe for en demokratisk republikk.
