Hva er et kirkerom?
LIVSSYNSÅPEN GRAVFERD: Sannsynligvis gjør vi både kirke og samfunn en bjørnetjeneste ved å viske ut forskjeller, i stedet for å bygge ulike rom som gir ulike muligheter.
– Hvis det åpnes for å holde gravferder fra en kirke, uten at håpet om den treenige Guds evige kjærlighet blir forkynt, opphører kirken å være det den er bygget for å være, skriver innsender Ingeborg Sommer.
Erlend Berge
6. mai skrev Vårt Land om livssynsåpne gravferder i kirkerommet. Ifølge en undersøkelse utført av KA (Kirkens arbeidsgiverorganisasjon) har 25,1 prosent av de kirkelige fellesrådene i Norge åpnet for dette, tall som er overraskende og til og med urovekkende. For hva har en slik praksis å si for kirken, for tro og tradisjon, i et samfunn i store endringer? Og hva har det å si for mennesker som kommer til kirken, for å ta avskjed med en som stod dem nær? Sannsynligvis gjør vi både kirke og samfunn en bjørnetjeneste ved å viske ut forskjeller, i stedet for å bygge ulike rom som gir ulike muligheter.
Akkurat nå raser det også en debatt rundt kirkerommet i Budstikka, lokalavis for Asker og Bærum. I forbindelse med planleggingen av et nytt «Flerbrukshus med kirkerom» på Fornebulandet, har det siden 1. mars vært publisert rundt 30 debattinnlegg for og imot dette kirkerommet. Kort oppsummert handler debatten om hvilken rolle kirken skal ha i det samfunnet vi bygger for fremtiden. De som ønsker kirkerommet ut av flerbrukshuset, ser kirken som en aktør på et slags livssynsmarked, på linje med alle andre aktører, og vektlegger at den tid er forbi da kirken kan ha en særlig posisjon i samfunnet. Fremover må kirken klare seg med de rommene alle kan bruke i fellesskap.
Et samfunn for alle
Bestill abonnement her
KJØP
