De skolen tidligere regnet som «dumme», vet vi nå egentlig var misforstått. Mannsutvalget stadfester guttekrisen og viser et skolesystem som er rigget mot guttene. Resultatet fra rapporten viser at gutter får oftere spesialundervisning, dårligere karakterer og dropper ut i langt større grad.
Likevel er kriseforståelsen til utvalget manglende på tiltakssiden, og dagens elever må rett og slett klare seg selv. Guttene i skolesystemet i dag vil ikke ha sympati, men like muligheter.
Den stillesittende skolen
Grunnskolen har endret seg drastisk i nyere tid, og dette kan særlig ha preget guttene. Siden 1990-tallet har vi fått en mer fagtung, stillesittende skole med mindre lek og 1359 flere undervisningstimer for de minste elevene.
Dette har vært en tikkende bombe, som samstemmer med rapporten i at kjønnsforskjellene er små i starten, men utvikler seg i tenårene i gutters disfavør.
Mannsutvalget mangler totalt å adressere trynefaktoren som herjer i videregående skoler
At det skjer store biologiske endringer i tenårene for gutter og jenter er ikke noe nytt, men det som er nytt er at guttene som er proppfulle av energi og hormoner skal limes til skolebenken. Mannsutvalget peker på fleksibel skolestart og mer praktisk undervisning og lek i skolen. Dette er gode tiltak for forebygging, og noe som KrF har fremmet i forbindelse med evalueringen av seksårsreformen.
Regjeringen ser likevel ikke ut til å endre kurs, og tiltakene dreier seg utelukkende om forebygging, og det hjelper ikke gutta i dag.

Trynefaktoren som herjer
Mannsutvalget mangler totalt å adressere trynefaktoren som herjer i videregående skoler. Selv om det ikke er forskjell i intelligens mellom kjønnene, så gjør gutter det dårligere i alle fag utenom kroppsøving.
Det er ikke rart når studier har vist at gutter får dårligere karakterer når lærerne deres vurderer dem, kontra i anonyme vurderinger som nasjonale prøver og eksamen.
Lærerne sine subjektive vurderingene har gått ut over gutta, og derfor bør anonyme prøver være normen, for å sikre like karrieremuligheter. Samtidig dropper nesten 1 av 4 gutter ut av vgs og årsakene er nok mange og sammensatte. Mannsutvalget fant likevel at elever med svake skoleresultater faller fra i betydelig større grad. Det kan derfor godt tenkes at anonyme og rettferdige prøver også kan hindre frafall.
Kjønnspoeng er ikke veien
I høyere utdanning er det en historisk lav andel gutter, med 40 prosent mot 60 prosent av jentene. I 1974 var statistikken lik bare at det var jentene som manglet. Mange vil kanskje si at denne statistikken viser noe positivt, men etter likestillingens sanne ordlyd så er vi like langt bak nesten 50 år senere.
Med et slikt bakteppe er det trist at Mannsutvalget er positiv til kjønnspoeng, som vurderer unge etter kjønn og ikke det de faktisk kan. Opptaksutvalget foreslo å fjerne ordningen, og vi ser at den kan slå dårlig ut, for eksempel ved personen som byttet kjønn for å komme inn på ingeniør-studie på NTNU. Skal vi tette utdanningsgapet så har historien fra 1974 i det minste vist oss at kjønnspoeng ikke er veien.
Gutta i utdanningsløpet kan godt ta seg sammen, men de får ikke like muligheter så lenge de strukturelle kjønnsforskjellene består. De vil fortsatt oppfattes dumme, få dårligere karakterer, droppe ut og ikke nå høyere utdanning. Mannsutvalget vil hindre at dette skjer i framtiden, men sitter stille i båten når det gjelder dagens utfordringer.
Da er spørsmålet, vil du?