Uten fred står alt på spill

Dette er del 2 i serien «Felles bønn for fred». Se også del 1 med biskop Herborg Finnset og del 3 med jødisk forstander emeritus Ralph Buchmann.

Jeg var veldig spent. Vanligvis ber jeg om fred privat og som leder i min menighet, men nå fikk jeg lov til å be sammen med ledere fra to store verdensreligioner: kristendommen og jødedommen. Jeg fikk være en offentlig stemme som viser at vi står for fred og samarbeid. Jeg følte at våre felles bønner ble et eksempel på hvordan vi kan jobbe sammen for felles en sak, for fred i verden og fred i Det hellige land. Det er en del av vårt samfunnsansvar.

Det var en glede for meg som muslim, å bli invitert til Nidaros domkirke. For meg er kirken et hellig sted, et sted for å tilbe Gud. Og med katedralens historiske betydning ble det en helt spesiell opplevelse. Vi bør samarbeide mer, besøke hverandres hellige steder og vise hverandre respekt. Nidaros domkirke kan være et sted som bringer mennesker fra forskjellige tradisjoner sammen. Her kan gode ideer løftes fram, som det vi gjorde i vår felles bønn for fred.

Alt vi krever av andre, skal vi også kreve av oss selv. Og alt vi ønsker for oss selv, skal vi også unne de andre

Gud er én, og våre bønner var rettet til Ham. Vi må huske at vennlighet er utgangspunktet for religionen, og vi bør unngå å krangle over spørsmål som bare Gud vet svaret på. Religionsdialogens mål er ikke å komme til enighet i alle religiøse spørsmål. Den hellige Koranen sier eksplisitt at mangfoldet er Guds vilje og at bare Gud vil dømme når den dagen kommer.

Målet med vår dialog er ikke å fjerne forskjellene, men å forstå dem. Vi skal ikke beseire hverandre med argumenter, men bygge broer mot felles mål og lytte respektfullt til hverandre.

Det var viktig for meg å delta, fordi fred er helt avgjørende. Uten fred står alt på spill, og uten respekt for mennesket knuses våre drømmer og håp. Som muslim representerer jeg en minoritet i samfunnet. Noen er skeptiske og tviler på våre intensjoner. Derfor ønsker jeg å benytte enhver anledning til å gjøre folk trygge. Jeg vil representere min religion som sannferdig og fredfull. Dialogen skal være ærlig og gjensidig. Alt vi krever av andre, skal vi også kreve av oss selv. Og alt vi ønsker for oss selv, skal vi også unne de andre.

Felles bønn for fred peker ut en vei i disse vanskelige tider.

Velkomstord fra dialogprest Dag Aakre

Velkommen til Nidaros domkirke. Til Felles bønn for fred. Et åpent og stillferdig arrangement som bryter noen grenser. For det har vel ikke skjedd før at en biskop, en imam og en jødisk forstander har stått side ved side her i domen for å lese fredstekster fra de hellige skriftene og be om fred sammen.

Men nå skjer det. Og etter lørdagens (13. april red.anm.) rakettangrep mot Israel og nyheten i dag om at en biskop er knivstukket under en messe i Australia, kjennes tidspunktet for initiativet skremmende aktuelt.

Krise er et ord som har vært brukt om religionsdialogen. Og jeg liker det ikke, for krise er et ord som lukker. Men at det er vanskelige tider for dialog generelt får vi stadig bekreftet.

Vår verden er polarisert. Vi snakker om hverandre og ikke med hverandre. Vi har en påske og en id-feiring bak oss med væpnet politi i gatene. Antisemittismen øker. Det oppleves ubehagelig og utrygt å være jøde i Norge.

Det som var krevende før, ble forsterket gjennom angrepet på Israel 7. oktober og lidelsene på Gaza som kommer til oss i hjerteskjærende bilder hver eneste dag. Det påvirker oss. Det skaper sterke følelser og dyp fortvilelse. Nettopp i slike tider ser vi verdien av opparbeidet tillit og gode kanaler for dialog mellom religiøse ledere. Vi trenger vi dialog. Og vi trenger felles bønn for fred.

La oss lytte til tre tekster om fred fra våre hellige bøker.

Avslutningsord fra dialogprest Dag Aakre

Bønn er en meningsfull handling for et troende menneske. Ikke bare et verktøy for å oppnå noe. Derfor har et arrangement som dette en verdi i seg selv.

Noen har spurt: Hva vil dere oppnå med dette? Jeg svarer: To ting.

Det ene sier jeg med et smil, men samtidig i dypt alvor: Vi vil glede Gud med en felles bønn om fred. Det er jo sånn: Muslimer ber om fred i moskeene. Jøder ber i synagogene. Kirken ber om fred i hver gudstjeneste. Men i kveld har vi gjort det sammen. Som troende fra ulike tradisjoner, men med felles røtter. Som søsken. Som mennesker som lengter etter rettferdighet og fred. Jeg tror Gud liker det.

Det andre er at vi vil stå sammen som et håpstegn og vise at dialog og forsoning er mulig. Ralph og Osman og biskop Herborg er religiøse ledere som går foran og viser det i handling. Jeg håper dette kan være til inspirasjon for andre som vil dialog og kjemper for rettferdighet og fred.

Det har vært en glede å stå sammen med dere!