Martha Skretteberg har gjort en kjempeinnsats

Martha Rubiano Skretteberg hadde vært generalsekretær i Caritas Norge i 12 år da hun gikk av i desember i fjor. Siden mars har Vårt Land hatt en rekke oppslag om sluttavtalen som styret i Caritas Norge inngikk med Skretteberg og som blant annet gikk ut på å engasjere henne ett år i Colombia og et sluttvederlag til erstatning for en tidligere inngått arbeidsavtale.

Omstendighetene omkring denne sluttavtalen har vært gjentatt en rekke ganger i Vårt Land, også i en «fakta-spalte». Men Skrettebergs bakgrunn, hennes mangeårige innsats og resultater hun har oppnådd for Caritas og for fattige bønder og andre ble knapt nevnt i første oppslag, og er ikke gjentatt siden. Dermed er det blitt tegnet et svært skjevt bilde av henne.

Jeg traff Skretteberg første gang da jeg var ambassadør i Zambia og ble kjent med Caritas Zambias innsats for bedre matsikkerhet og for en demokratisk utvikling, med støtte fra Caritas i Norge. Jeg har nå vært styremedlem siden 2019 og har fulgt organisasjonens sterke utvikling og vekst de seneste årene.

Betydelig vekst

Jeg synes leserne bør minnes om at Skretteberg i løpet av de tolv årene som generalsekretær har gjort en fantastisk jobb for å bygge opp organisasjonen til å bli en viktig støttespiller for matsikkerhet og bedre levevilkår for hundretusener av småbønder og andre fattige i både Latin-Amerika, Afrika og Asia, og for humanitær innsats i kriserammede land, som tydelig i Ukraina nylig.

Samtidig har Caritas arbeidet med å fremme fred og utvikling i konfliktområder i Colombia, Filippinene og andre land, og ikke minst bygget opp et informasjons- og støtteprogram i Norge for å hjelpe immigranter og flyktninger med å integreres til norsk arbeidsliv og samfunn.

Skretteberg har selv ofte gått i spissen, besøkt de vanskelige konfliktområdene, gjort seg til talskvinne for utsatte grupper, og bygget et imponerende nettverk av støttespillere både i Norge og internasjonalt.

Caritas har oppnådd økende bevilgninger fra både Norad og Utenriksdepartementet (UD) for langsiktige bistandsprogrammer, blitt anerkjent som en av de «seks store» med strategisk partnerskapsavtale med UD for humanitær bistand, og fått betydelige midler fra Oslo kommune og integrasjonsmyndighetene for sine aktiviteter i Norge, i tillegg til frivillige bidrag fra katolske og andre enkeltgivere, fra menigheter og spesielle innsamlingsaksjoner.

Det er forståelig at det er ulike meninger om Skrettebergs sluttavtale

Dette kan også illustreres i tall: Da Skretteberg begynte som generalsekretær i 2011 hadde Caritas Norge 11 ansatte og inntekter på rundt 30 millioner kroner, mens de i 2023 hadde 76 ansatte og inntekter på over 300 millioner. Skretteberg har selvsagt ikke vært alene i dette arbeidet, men vært godt hjulpet av en kompetent og engasjert stab, gode støttespillere, og bevilgende myndigheter som har anerkjent kvaliteten i det arbeidet Caritas Norge utfører.

Ulike meninger

Det er forståelig at det er ulike meninger om Skrettebergs sluttavtale. Styret har selv uttalt at avtalen ble kostbar, selv om den ble bedre for alle parter enn en tidligere avtale. Likevel skal vi ikke glemme det hun har oppnådd, og som hun ble grundig hyllet for under en avskjedsmottakelse i november i fjor.

Skretteberg arbeider nå fra Bogotá i Colombia for å støtte de nasjonale og regionale Caritas-organisasjonene med å utvikle et Amazonas-program for å verne regnskogen og samtidig fremme matsikkerhet blant småbønder i grensetraktene.

Dette vil også styrke disse organisasjonenes egen evne til å forvalte internasjonal bistand i tråd med nyere bistandspolitikk for mer lokalt styrt utvikling. Jeg ser fram til at Skretteberg også dette arbeidsåret vil skape resultater som både vi i Caritas Norge og i Sør-Amerika kan dra nytte av.