Deler vi tro på feil premisser?

73 prosent av studenter sier menigheten de går i oppfordrer dem til å dele tro. Samtidig sier 66 prosent at de ikke føler seg utrustet nok. Jeg tror det er flere enn bare studentene som føler det slik.

Egil Svartdahl forsøkte i starten av sin tjeneste å overbevise en sliten sjel i foajeen i Filadelfiakirken om å gi livet sitt til Jesus. Egil følte han sa mye bra og fint, men skjønte ikke hvorfor mannen så helt uberørt ut. Så avbrøt mannen han og sa:

«Du er jo ikke opptatt av meg, du er jo bare opptatt av sjela mi du!»

Det ble en vekker for Egil, og det kan være en vekker for oss.

Tre ting vi ofte lener oss på

Jeg har lignende erfaringer. Det nytter ikke å prakke tro på folk, i alle fall ikke om de er uinteressert. Selv om du har de beste argumenter, erfaringer og selvtillit. Vi trenger å hjelpe hverandre til å snakke om tro, og kanskje har vi gjort det litt vanskelig når vi stadig forsøker gjøre det fra vår egen banehalvdel.

Jeg vil utfordre tre oppfatninger vi ofte lener oss på, som nok gjør det vanskeligere for oss.

Den første er at jo eldre folk blir, jo vanskeligere er det å dele tro med dem. Det andre er at folk ikke er interessert i det vi tror på, og det tredje er at det er vanskelig å dele tro på en hverdagslig måte.

Vi kan ikke overlate evangelisering og disippelgjøring til barne- og ungdomsarbeidet alene. Mange blir kristne i voksen alder, og skal vi dele troen med voksne mennesker må vi være oppriktig interessert, lyttende og spørrende.

Snu tankemåten din

Jesus kaller oss til seg, før han sender oss ut. Det er der det starter. Uten kjærlighet til, og nysgjerrighet på andre mennesker, kommer vi til kort. Ofte går vi inn i samtaler om tro med innstillingen om at vi må få Gud på banen og inn i samtalen. Men Gud kalte jo på deg. Han er allerede på banen og har alltid vært det.

Når Jesus sier: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!». (Markus, 1,15) så sier han at Guds rike allerede er til stede.

Denne endringen i tenkemåte kan gjøre stor forskjell. Ved å ha tillit til at Gud er til stede, interessert i alle mennesker og at han allerede kaller på hjertene til folk, blir utgangspunktet vårt for å dele tro helt annerledes.

Kan vi være med og gjøre folk oppmerksomme på Gud? Ved å være nysgjerrig på deres liv og bry oss om dem?

På andres banehalvdel

Jeg opplever at folk flest vil høre mer om Gud, og om min tro, så lenge det skjer på deres del av banen. I Laget sin undersøkelse ser man også at 72 prosent av studentene lar være å prate om tro fordi de tenker den andre ikke vil høre, mens tall viser at ikke-kristne er mer interessert enn det studentene tror.

Jeg tror Egils historie fra foajeen i Filadelfia repeteres for ofte. Det ser ut til at vi er mer opptatt av hva og hvordan vi skal si det, og altfor lite opptatt av hva som skjer i andre menneskers liv.

Gud gjør noe i alle menneskers liv, og vi kan hjelpe folk til å oppdage det

Gud er allerede til stede i andre menneskers liv, derfor trenger vi først å bli kjent med andre menneskers troshistorier, ikke bare formidle våre egne.

Hadde Jesus en agenda?

Kjennskapen utvider kjærligheten, sies det. Det er vanskelig å være glad i noen du ikke kjenner. Og det er vanskelig å bli kjent med noen uten å stille spørsmål. Man kan hevde at Jesus ikke hadde noen egen agenda. På samme måte bør vi også legge bort vår.

Hør meg riktig, Gud har en agenda – en stor, himmelsk redningsoperasjon – og den kan vi bli med på, slik Jesus gjorde:

«For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg», står det i Johannes 6,38.

Gud gjør noe i alle menneskers liv, og vi kan hjelpe folk til å oppdage det.

Disse spørsmålene stiller jeg

Gode, åpne spørsmål kan åpne rom og skape fine samtaler. La oss være litt praktiske og si at du for eksempel har en samtale med noen som sliter med å finne en yrkesvei. Da kan man si:

«Er det greit at jeg stiller deg et spørsmål?»

La oss si det finnes en Gud som har hørt det vi har snakket om. Hva skulle du ønske han kunne ha gjort for deg nå? Jeg tror det finnes en Gud. Jeg tror han bryr seg og er tilgjengelig. Er det ok for deg at vi ber for denne situasjonen?

Jeg har nesten aldri fått et nei på disse spørsmålene. Folk er nysgjerrige når vi er oppriktig interessert i dem. Slik kan tro deles og tillit til Guds nærvær vekkes.

Kanskje er det så enkelt som at vi starter med å møte mennesker på deres banehalvdel.