Skattlegg barnetrygden

Det er en krevende økonomisk tid for mange barnefamilier her i landet. Det siste årets rentehevinger og prisvekst har gjort et kraftig innhogg i manges lommebøker. Samtidig står vi nå midt oppi en fattigdomskrise i Norge, der flere enn 100.000 barn vokser opp i en fattig familie ifølge SSB. Fattigdom skaper utenforskap og har store negative konsekvenser for barns mulighet til å lykkes på skolen, ha et sunt kosthold, god helse, et godt sted å bo og delta på fritidsaktiviteter. Barn som vokser opp i lavinntekt kan dermed ha mindre muligheter til å tilegne seg ferdigheter og evner som gjør dem i stand til å jobbe seg ut av fattigdom som voksne. Denne utviklingen er uheldig både for barna og familiene det gjelder, men også for samfunnet som helhet.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i sin egen regjeringserklæring, Hurdalsplattformen, slått fast at «Fattigdom skal reduseres, særlig den som rammer barnefamilier». Skal regjeringen og barneminister Kjersti Toppe (Sp) lykkes, må de ta kjappe og kraftige grep. Et slikt grep bør være å styrke barnetrygden så det monner.

Regjeringen vet hvilken medisin som hjelper mot familiefattigdom

Medisin mot fattigdom

Forskning viser at barnetrygden er den enkeltstønaden som vil ha størst effekt i kampen mot familiefattigdom i Norge. Etter at barnetrygden har blitt økt de siste par årene, har antall barn i fattige familier gått noe ned, og ifølge SSB er økningen i barnetrygden en nærliggende årsak.

Det er ingen hemmelighet at satsene i barnetrygden fortsatt er for lave, og har vært det over tid. FNs barnekomité har tidligere uttrykt bekymring for den høye andelen barn som vokser opp i fattigdom i Norge, og i 2018 påpekte komiteen at den norske staten burde øke satsene i barnetrygden. Redd Barna mener også at regjeringen bør harmonere satsene, for med dagens satser får barn i alderen 6–18 år utbetalt 3000 kroner mindre i barnetrygd årlig enn barn under 6 år. Dette er en villet politikk som ikke henger på greip med regjeringens ambisjon om å redusere familiefattigdommen i landet.

I oktober i fjor la den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen for barn i fattige familier fram en rapport med forslag til tiltak som vil redusere familiefattigdom og styrke barns levekår. De kom fram til at en barnetrygd på opp mot 31.500 kroner i året per barn, vil redusere antallet barn som vokser opp i fattigdom med nærmere 70.000. Et slikt løft er beregnet å koste staten 17 milliarder kroner i året.

Skattlegging kan være en god løsning, dersom man sikrer at skattene går til å finansiere barnetrygden i tillegg til å tilføre friske penger

Regjeringen vet hvilken medisin som hjelper mot familiefattigdom. Spørsmålet er om regjeringen er villig til å sette av pengene som trengs. Alternativet til å bruke 17 milliarder, er å skattlegge barnetrygden.

Skattlegging er rimeligere

Ifølge regjeringens ekspertgruppe kan prislappen for den foreslåtte økningen i barnetrygden kuttes fra 17 til 2,4 milliarder kroner i året dersom resten dekkes inn ved blant annet at barnetrygden blir gjort skattepliktig. Et slikt grep vil med andre ord kunne redusere familiefattigdommen kraftig, og samtidig spare staten for store utgifter.

Målet med en slik skattlegging må være å øke det økonomiske handlingsrommet til barnefamilier gjennom en kraftig økning av satsene. Alle foreldre med inntekt vil da måtte betale skatt av barnetrygden, men de som tjener mye, må betale mer. Inntektene fra skatten vil brukes til å finansiere en styrket barnetrygdordning. Ytelsen vil fremdeles bidra til å kompensere for utgifter med å forsørge barn, men gjennom denne omfordelingen vil den også kunne bli et viktig fattigdomsforebyggende tiltak.

Skattlegging kan være en god løsning, dersom man sikrer at skattene går til å finansiere barnetrygden i tillegg til å tilføre friske penger. Samtidig må man passe på at fattige familier ikke havner i en fattigdomsfelle der økt barnetrygd betyr kutt i andre støtteordninger.

Skal vi lykkes med å redusere antall barn som vokser opp i fattigdom, må myndighetene maksimere potensialet i de virkemidlene som vi vet at fungerer. Prisen for å la være å øke barnetrygden i dag og dermed redusere fattigdommen blant barn og unge, vil koste samfunnet dyrt på lengre sikt. Regjeringen må nå enten legge pengene som trengs til å styrke barnetrygden på bordet, eller våge å tenke nytt – og skattlegge den om nødvendig.