Den norske kirke er et levende trossamfunn, men også mye mer. Som grunnlovsforankret folkekirke er Den norske kirke en viktig del av grunnberedskapen i samfunnet. Med lokal tilstedeværelse i alle landets kommuner, er Den norske kirke en viktig møteplass for folk i alle aldre og et nav for lavterskel, psykososial beredskap.
Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet foreslo i sine alternative statsbudsjetter for 2024 kutt i finansieringen av Den norske kirke med henholdsvis 192, 174 og 256 millioner kroner. Sentrale representanter for de tre partiene har også tatt til orde for å endre dagens finansieringsordning av tros- og livssynssamfunn. Sist ut var Høyres religionspolitiske talsperson Tage Pettersen i Vårt Land 29. februar, hvor han er tydelig på at statens samlede utgifter til å finansiere tro- og livssynssamfunn ikke er bærekraftig.
En landsdekkende kirke
Til tider kan det gis inntrykk av at kirken og andre tro- og livssynssamfunn får penger fra en raus stat. Det stemmer ikke. Historisk er det heller snakk om en tilbakeføring av skatt som staten allerede har innkrevd fra borgere som også er medlemmer av disse trossamfunnene. Tilsvarende finansierer vi som samfunnsborgere viktige områder som velferd, kultur og veibygging.
Jeg er bekymret for at mange overser hva finansieringen av Den norske kirke faktisk innebærer og hvorfor den er som den er.
Jeg har imidlertid full forståelse for at Høyre setter søkelys på bærekraftig pengebruk når nytt partiprogram skal lages – det bør alle ansvarlige politiske partier gjøre. Vi er alle tjent med at offentlige midler brukes på en måte som både er bærekraftig over tid og løser de utfordringene vi står i som samfunn. Hele tros- og livssynsfeltet er tjent med en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning. Denne samtalen skal vi i Den norske kirke bidra konstruktivt til.
Men jeg er bekymret for at mange overser hva finansieringen av Den norske kirke faktisk innebærer og hvorfor den er som den er. Sentrale spørsmål bør også være hva som skiller folkekirkens rolle fra de andre tros- og livssynssamfunnene som ikke er grunnlovsforankret og landsdekkende med spesielle krav til kompetanse, beredskap og tilstedeværelse.
Er 6,5 milliarder for mye?
I Grunnlovens §16 slås det fast at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten.» Likebehandling sikres ved at «alle tro- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Kapittel 3 i dagens tros- og livssynslov sier dessuten at «formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å legge til rette for at Den norske kirke forblir en landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke.»
I dag bruker fellesskapet rundt 6,5 milliarder kroner på Den norske kirke. Det finansierer en landsdekkende folkekirke med 3,4 millioner medlemmer som har åpne dører for hele befolkningen. Det finansierer over 1600 kirkebygg og hellige rom spredt over hele landet, hvor de eldste kirkene er snart 1000 år gamle. Det finansierer over 7000 ansatte som møter befolkningen i glede og sorg, hverdag og fest, hele året Finanseringen gjør det også mulig for over 9000 folkevalgte og titusenvis av frivillige å skape gode, inkluderende fellesskap over hele landet.
Vi døper, vier og begraver og skaper dermed en ramme rundt menneskers liv – fra vugge til grav.
Er 6,5 milliarder for mye, for lite, eller akkurat passe? For mye, vil sikkert mange politikere ha lyst til å si, men la oss legge vekt på hva folkekirken bidrar med når vi skal finne svar på dette spørsmålet.
En kirke for hele livet
Kirken bidrar sterkt til gode og levende lokalsamfunn over hele landet. Vi driver barnekor, der tusenvis av barn lærer å synge i fellesskap. Vi har voksenkor også, noen av dem av svært høy kunstnerisk kvalitet. Vi går med dødsbud og driver sorggrupper. Vi inviterer til eldretreff og tilbyr middag for hele familien til en billig penge. Vi driver ulike tilbud for ungdom: samtale, fritidsaktiviteter, cafe, band og mye annet. Vi driver tiltak for flyktninger, deler ut matkasser, besøker sykehjem og gir omsorg for døende. Vi feirer gudstjenester og arrangerer konserter, kunstutstillinger og kulturkvelder. Og ikke minst: vi døper, vier og begraver, og skaper dermed en ramme rundt menneskers liv – fra vugge til grav. Vi får altså veldig mye ut av pengene.
Tar vi bort alt det kirken bidrar med i samfunnet, får vi et mye fattigere samfunn. Det kan vi ikke risikere. Kortsiktige budsjettinnsparingsbehov som svekker folkekirken, vil hele det norske samfunnet tape på.
