I de 160 årene folkehøgskolene har eksistert i Norge, har mange hundre tusen mennesker vært elever. Folkehøgskolene har gjort noe med dem og de har igjen gjort noe med Norge.
Det er helt umulig å forestille seg hva Norge hadde vært uten folkehøgskolene, men vi skal forsøke.
Uten folkehøgskole, «ingen» skuespillere eller komikere
Det hadde selvfølgelig vært skuespillere i Norge uten folkehøgskolene – det er jo skuespillere i land uten folkehøgskoler – men det er liten tvil om at en stor andel av norske skuespillere har vært innom en folkehøgskole. Kanskje det var på folkehøgskolen de fikk motet til å satse?
Det er også ganske mange som har gått skuespillinjer på folkehøgskole og valgt å satse på noe helt annet. De har fått et år der de oppdaget nye sider av seg selv og fikk tryggheten på scenen – en trygghet de nå bruker som lærere, leger, frisører eller noe helt annet.
Svært mange komikere fikk prøvd ut noen tidlige vitser på en folkehøgskole. De fikk trygghet og mot – og ble utfordret og dyttet ut av komfortsonen.
Uten folkehøgskole, «ingen» idrettsfolk
I 160 år har folkehøgskolene gitt idrettsglede til tusenvis av elever. Noen kom med blanke ark. Andre oppsøkte idretten de har drevet med i årevis.
Nybegynnere og toppidrettsfolk har fått presset sine grenser og fått økt motivasjon til å trene videre. I enkelte tilfeller til mesterskap og medaljer, men først og fremst til gleden ved å bruke kroppen og å mestre fysiske utfordringer.
Uten folkehøgskole, «ingen» barn
Det er ikke få mennesker som har møtt hverandre og blitt kjærester på en folkehøgskole. Man blir kjent på en helt unik måte når man bor sammen og går på skole sammen. Kjærlighet ender noen ganger i barn. Vanligvis først noen år etter folkehøgskoleoppholdet er over, men barn blir det like fullt.
Om politikerne er bekymret over at nordmenn får for få barn så burde de sikre at flere kunne gå på folkehøgskole. Da hadde de hatt én ting mindre å bekymre seg over.
Uten folkehøgskole, «ingen» musikere
Musikk står sentralt i folkehøgskolen. Det synges og spilles over hele landet, fra egne musikklinjer til morgensang med alle elevene.
Store deler av norsk musikkliv har brukt folkehøgskoler til å få motet, jobbe med instrumenter og stemme, og til å ta steget ut til musikkutdanninger og livet som aktive musikere. I tillegg har du alle de mange tusen folkehøgskoleelevene som har blitt bedre på instrumentene sine og som har fått kjenne på den rene musikkgleden i et år.
Kanskje det var på folkehøgskolen de fikk motet til å satse?
Uten folkehøgskole, «ingen» journalister
På folkehøgskolene har mange journalister laget sine første intervjuer og holdt i sin første mikrofon. De siste årene har folkehøgskolene også klekket ut en god mengde podkastere, bloggere og andre mediefolk.
Fjerde statsmakt er under økonomisk press, men på folkehøgskole har generasjoner av journalister fått trygghet til å stå imot og å stå opp for redelige og viktige nyheter.
Uten folkehøgskole, «ingen» forfattere
Skrivesperre er noe forfatterspirer, og garvede forfattere, har kjent på. På folkehøgskole har svært mange av våre forfattere fått jobbet med tekster og senket både terskler og sperrer.
I tillegg er det ikke få forfattere som har tatt jobb på folkehøgskole for å dele av sin kompetanse og sine erfaringer.
Uten folkehøgskole, «intet» tradisjonshåndverk
På folkehøgskolene blir det bygget båter, hus og møbler. Det veves, strikkes, hekles og sys. Det smis, mekkes, bakes og kokes.
Om politikerne er bekymret over at nordmenn får for få barn så burde de sikre at flere kunne gå på folkehøgskole. Da hadde de hatt en ting mindre å bekymre seg over.
På folkehøgskolene kan du lære håndverk av alle slag, både på linjefag og valgfag. Mange tusen ungdommer lærer å bruke fingre, hender og fantasi til å skape de flotteste tingene, enten det er kjoler, sverd eller bløtkaker.
Folkehøgskole er et skoleslag der man lærer ting i praksis. Om du har en tidligere folkehøgskoleelev i din familie eller omgangskrets så er du heldig. Da kjenner du en person som kanskje kan fikse ting som trenger å bli fikset.
Veihjelp videre i livet
I løpet av folkehøgskolenes 160 år, er det ganske mange elever som har møtt opp på skolen uten en klar tanke om hva de ville gjøre med livet, og som reiste ut fra folkehøgskolen med planene klare.
Mange fikk teste ut sitt framtidige yrke på folkehøgskole. Andre fikk god veiledning underveis til å bli klarere på hva slags liv de ønsket å leve, og hva slags yrke de ønsket å ha. Noen fikk til og med hjelp til å klare opptaksprøver og andre hindringer i deres framtidige yrkesvalg.
