I en kommentar i Vårt Land 22. mars 2024 har Berit Aalborg en kommentar med overskriften «Norge trenger samarbeid og allianser».
Jeg har et par kommentarer til denne artikkelen. Det er jo slik at Vårt Land er ei politisk fri og uavhengig kristen dagsavis. Når en politisk redaktør i avisa skriver, så tolker jeg det slik at dette ikke er et avisinnlegg fra hvem som helst, men et uttrykk for avisas holdninger til saker som tas opp.
Første delen av artikkelen kan vel av mange leses uten de store kommentarene, men når hun seinere nevner EUs indre marked og EØS-avtalen, reagerer jeg – og kanskje andre – på noen av hennes synspunkter.
Grunnloven vår sier klart at vi er et fritt og uavhengig land, og det burde være en felles og entydig forståelse av dette. Som alle veit, har Norge tidligere vært under dansk herrevelde i 400 år, og ble så gitt bort til Sverige, og vi fungerte vel nærmest som et lydrike.
Norge vil neppe bli hørt
Dersom vi melder oss inn i et europeisk fellesskap, så betyr det for meg at vi gir fra oss rettigheter og ordninger som vi nå rår over. Med andre ord risikerer vi å svekke noe av sjølråderetten.
Nå vil enkelte si at det er bedre å være med i et fellesskap for på den måten å påvirke beslutningsprosessene. Til det vil jeg si at den lille stemma som lille Norge kommer med, vil neppe bli hørt i en mektig allianse. Den vil være som nåla som kommer bort i høyløa.
Hvorfor sender vi strømmen fra oss gjennom de forhatte strømkablene?
Det er vel svært få i Norge som kjenner EØS-avtalen ut og inn. Ingen kan vel bestride at den gir oss visse fordeler, men vi må ikke være blinde for at denne avtalen også har formuleringer og bestemmelser som ikke alle er begeistret for.
Strømbehovet vil øke
Strømprisene er noe Berit Aalborg nevner i sin kommentar. Det synes nå å være åpenbart at lille Norge med store vannressurser, har gjort knefall for utenlandske interesser som dikterer hva vi skal betale for fossekraften. Det bør være et fornuftig forhold mellom hva det koster å produsere ei vare, og det vi må betale for den. Det vil igjen si at 50 øre bør være grei pris pr. kilowattime.
Og så må ikke politikere plusse på en mengde avgifter som får oss til å fryse. Vinteren i Norge er vanligvis langt hardere enn nedover i Europa. Når jeg ofte betaler mellom to og tre kroner for hver kilowattime, alle avgifter medregnet, så er det vanvittig.
Det sies at vi har mangel på strøm her i landet, og at strømbehovet vil øke. Hvorfor sender vi da strømmen fra oss gjennom de forhatte strømkablene? Jeg kan ikke se at vi har ansvar for å forsyne land i Europa med «gullet» vårt slik vi nå gjør, og så må betale skyhøye priser for vårt forbruk. Og kall ikke dette for egoisme eller proteksjonisme. Norge må sjøl bestemme strømprisene i eget land. Vann som renner over demningene vi har, kan vi selge til en passende bra pris.
Snart er det mai måned, og vi bør ta vare på storverket som eidsvollforsamlingen i 1814 la grunnlaget for.
Må Gud signe og bevare vårt dyre fedreland!