Jehovas Vitner tapte og staten vant i Oslo Tingrett. Jehovas Vitner har mistet retten til å være registrert som trossamfunn og å motta statstilskudd.
Det er god grunn til å utfordre Jehovas Vitner sin strenge praksis overfor utmeldte. Men hvor skal vi sette grensen for hva vi tillater? For hvis vi virkelig ønsker å være et åpent samfunn som aksepterer ulike trossamfunn, må vel det nødvendigvis innebære en anerkjennelse av at vi kan ha helt ulike oppfatninger om grunnleggende forhold ved tilværelsen?
Hvis dommen blir stående, tyder mye på at loven er blitt for streng.
Bruker forbud som virkemiddel
Vårt Land kunne i februar fortelle at en friskole på Sørlandet lærer ungdomsskoleelevene om underordning i ekteskapet. Nestleder i Venstre Abid Raja nøyer seg ikke bare med å ta til orde for at dette bør være forbudt i friskolene. Stortingsrepresentanten omtaler også skolen i hånlige ordelag.
Selv om ingen vedstår seg å drive med konverteringsterapi, valgte Stortinget også her forbudet som virkemiddel. Forbudet er også diffust formulert med begreper som «å krenke» ved «religiøst baserte metoder». Den eneste sikre effekten er at det legges en klam hånd over noe av det vakreste i det omfattende lavkirkelige og frikirkelige ungdomsarbeidet i landet vårt, en fortrolighetskultur med samtalearenaer der unge mennesker åpner opp om vanskelige ting i livet.
Eksemplene er flere, men kanskje er dommen mot Jehovas Vitner en anledning til å se oss i speilet og spørre om vi virkelig ønsker et samfunn med plass til stadig færre tanker og meninger. Hvem rammer det neste gang?
Sto imot nazistene
Den britiske filosofen John Stuart Mill er kanskje den som har betydd mest for å utvikle vår forståelse av ytringsfriheten. Ifølge Mill vil et samfunn som legger lokk på de alternative ideene miste muligheten til å utvikle seg. Fordi historien viser at det en generasjon holder for sant, kan senere generasjoner innse er grunnleggende galt. Og selv om en upopulær mening kan være feil, kan den likevel inneholde elementer av sannhet som vi kan ha noe å lære av.
Det er også noe godt ved at det finnes ungdomsskoleelever i dette landet som lærer om livslang trofasthet, og om å elske og ære sin ektefelle slik Jesus har elsket oss.
— Øyvind Håbrekke
Derfor er et samfunn uten eksentriske personer og alternative ideer et farlig samfunn, mente Mill.
Jehovas Vitner fikk for øvrig store problemer med nazistene på 30-tallet. De var vant til å stå imot press fra omgivelsene. Derfor hadde de styrken som litt for mange kirkelige krefter manglet, og vitnene nektet å gjøre nazihilsen.
Alle er tjent med dialog
Jeg ville aldri sendt min datter på en skole som lærer underordning. Da jeg leste Vårt Lands reportasje om kritikken mot den omtalte skolens lærebok, kunne jeg likevel ikke la være å tenke over hvilken kontrast dette utgjør til den tekniske og forflatede seksualundervisningen den offentlige skolen tilbyr.
Det er også noe godt ved at det finnes ungdomsskoleelever i dette landet som lærer om livslang trofasthet, og om å elske og ære sin ektefelle slik Jesus har elsket oss.
Alle samfunn og fellesskap utøver sosial kontroll. Negativ sosial kontroll må vi bekjempe, da vi vet at det har ødelagt livet til alt for mange. Men i et liberalt og fritt samfunn som vi ønsker å være, er dialog ofte å foretrekke foran forbud. Ikke bare for de utsatte minoritetene som mener noe annet enn majoriteten, men kanskje er vi alle best tjent med det i lengden.
