«Jødene» i Johannesevangeliet endres til «jødenes ledere» og «mengden» i Bibelselskapets nye revisjon. Å endre en bibeloversettelse for å fjerne muligheten for å tolke Johannesevangeliet antisemittisk, er forståelig ut fra pedagogiske og humane hensyn. Men det er likevel en snarvei til å løse et dypt alvorlig problem. Problemet er at Johannesevangeliet og enkelte andre tekster i Det nye testamentet alltid har hatt formuleringer som lett kan tolkes som anti-jødiske.
Jesus-bevegelsen ble født i strid. Denne historiske sammenhengen smitter over på fremstillingen av meningsmotstanderne, og farger hele fremstillingen i Det nye testamente. Jesu motstandere blir ofte fremstilt i dårlig lys. I Johannesevangeliet kalles de djevelens etterkommere. Paulus sier at jødene drepte Jesus, ikke er til glede for Gud og står alle mennesker imot. De blir kontrasten til de sanne troende, motsetning til Jesus og hans etterfølgere.
Utbredte holdninger
Kristne har opp gjennom årene brukt tekstene for å begrunne sin overlegenhet overfor jødene. Derav har antijødiske holdninger grodd fram. Denne tolkningshistorien er et mørkt kapittel i kristendommens historie. Men den er der. Tolkningshistorien blir ikke borte ved å forskjønne Johannes’ evangelium.
Antisemittiske holdninger er fremdeles utbredt i vårt samfunn, og spørsmålet om hvordan de gjenbrukes (stadig trekkes frem og gjenbrukes) kan spores helt tilbake til Det nye testamentet, og til hvordan jødene fremstilles der. Bibelforskeren Gunnar Haaland har pekt på dette i en artikkel: «Nesten alt antisemittismen trenger, finner den i Johannesevangeliet.» (Vårt Land 19.12.23)
I Bibel 2011 var det greske uttrykket hoi ioudaioi (bestemt form) gjengitt med «jødene» jevnt over. I revisjonen, som kommer nå i mars, vil oversettelsen av uttrykket flere steder være forskjellig.
Det er svært mange tekster i Det nye testamente som for ettertiden kan leses som antijødiske
Dette har Bibelselskapet gjort for å spesifisere for leseren hvilke jøder det til enhver tid er snakk om. Problemet er bare at Johannes selv aldri presiserte det.
Ifølge Bibelselkapet er det totalt elleve steder der oversettelsen av «jødene» byttes ut med «jødenes ledere», «mengden» eller «jødene der». (Klassekampen, 9. februar)
Kampen mot antisemittismen
Bibelselskapet bytter ut «jødene» med tydeligere presiseringer, og det er først og fremst fordi de ikke ønsker at den moderne leseren skal lese «jødene» som antijødisk, eller til og med, antisemittisk.
Når Bibelselskapet mener de må hjelpe leseren med å se at Johannes ikke er antijødisk, handler det ikke bare om at den moderne leseren er uinformert. Det bunner også i evangeliet i seg selv er svært polemisk. I de andre evangeliene finner vi en tydelig kritikk av spesifikke jødiske grupper, og særlig det jødiske lederskapet.
I Matteusevangeliet finner vi også en sterk polemikk mot fariseerne, sterkere enn hos Lukas og Markus. Selv om kritikken er sterk, er denne ikke rettet mot jødene som sådan, men mot spesifikke jødiske grupper.
Den konkrete betydningen
Hos Johannes er polemikken derimot rettet mot jødene (hoi ioudaioi). Dette er et særpreg ved evangeliet som vi ikke finner i de tre andre evangeliene.
Bruken av ioudaioi hos Johannes er mangfoldig, men i de fleste tilfeller fungerer ioudaioi som en negativ betegnelse. Ioudaioi fremstilles som hovedmotstanderne til Jesus og hans flokk.
Mot slutten av det første århundret, da Johannesevangeliet ble skrevet, kunne ordet ha religiøse, politiske, etniske og geografiske assosiasjoner. Alle disse betydningene brukes i Johannesevangeliet.
Å spesifisere og bestemme seg for én konkret betydning i enkelttekster er en stor utfordring. Flere valører og henvisninger spiller gjerne med i én og samme tekst når ordet brukes hos Johannes.
Kirken må ha en kritisk diskusjon om hvordan de utfordrende tekstene skal formidles til dagens lesere.
Dersom én av betydningene presiseres, vil de andre mulige betydningene gå tapt for leseren. Oversetterens utfordring er å finne ett ord som kan romme alle de lag av betydninger som kan ligge i kildeteksten.
«Jødene» på norsk vil muligens kunne romme det religiøse, politiske og etniske, men åpenbart ikke det geografiske. Slikt kan spesifiseres i en fotnote.
Glimrer med sitt fravær
Bibelselskapets endring har blitt kritisert av Edvard Hoem (Klassekampen 3. februar). Jeg mener også at det bør stilles spørsmål ved presiseringene som nå innføres.
Det er også grunn til å stille spørsmål ved hvorfor Johannes selv ikke valgte disse presiseringene der Bibelselskapet nå vil ha dem.
Johannes står ikke av veien for å presisere når det handler om en jødisk «leder» (Joh 3,1; archōn) eller jødiske ledere og styresmakter (Joh 7,26.48; 12,42). «Mengden» (ochlos), brukes en rekke andre steder i evangeliet.
Men ikke i de tekstene Bibelselskapet vil endre. Her står ioudaioi nakent, uten moderasjoner. Moderasjoner, som det finnes flere av andre steder i evangeliet, glimrer med sitt fravær i disse tekstene.
Det er svært mange tekster i Det nye testamente som for ettertiden kan leses som antijødiske. Å forskjønne de problematiske tekstene løser ingenting. Kirken må ha en kritisk diskusjon om hvordan de utfordrende tekstene skal formidles til dagens lesere.
Å pynte på vanskelige bibeltekster kan fort fremstå som en snarvei. Da unngår kirken den kritiske diskusjonen om hvordan fortidens tekster skal formidles i vår tid.