I den senere tid har en spesiell form for antisemittisme hatt sin renessanse. Det høres lite bra ut å si at du er antisemitt, derfor gjelder det å finne andre former. En slik form er å være anti-sionist. Da defineres gjerne sionismen som en idelogi som vil sette menneskerettigheter og folkeretten til side, fordrive palestinere, myrde dem og ta landet fra dem, og da er det jo ganske stuerent å være antisionist.
Men de aller fleste sionister har aldeles ikke slike motiver. De er drevet av sionismens grunntanke, at jødene har rett på et eget hjemland, der de kan dyrke sin kultur, tradisjoner og religion, slik sionismen ble utformet av dens grunnlegger Theodor Herzl i 1896. Det er ikke så greit å si direkte at man er mot det. Derfor fyller man altså sionistbegrepet en rekke negative karakteristikker, slik at en kan fordømme alle stemmer som støtter et eget hjemland for jøder.
Karikerte beskrivelser
Det er kanskje ikke så rart at dette gjøres under krigen i Gaza som har resultert i så mange ufattelige tragedier og tap av menneskeliv. Man skal være ganske forsteinet for ikke å se grusomhetene i det som foregår. Men det forbauser meg at ledelsen i Den norske kirke ser ut til å benytte en lignende retorikk. Det er ingen hemmelighet at dagens ledelse i Den norske kirke har et anstrengt forhold til Israel og over flere år stort sett har tatt palestinernes side i den pågående konflikten. Det kunne ha vært en ærlig sak om man hadde innrømmet det direkte, slik som biskopen i Bjørgvin gjorde da hun inviterte Palestinakomiteen inn i Bergen Domkirke og samtidig avviste å delta i arrangement for Israel, eller når biskopene sier de ikke vil delta i markering mot antisemittisme fordi det de betegner som kristensionistiske organisasjoner deltar. Det er også legitimt å kritisere israelsvenner for ensidig støtte til Israel og manglende forståelse for palestinernes sak, på samme måte som man må kunne kritisere Den norske kirke for det motsatte.
Det som ikke er redelig er når kirkens ledelse definerer kristen sionisme på en karikert og ugjenkjennelig måte i media, som for eksempel i NRK. Jeg siterer: «Den norske kirke advarer mot kristensionismen, som de mener legitimerer at palestinerne fratas sine rettigheter ved å tolke Bibelen på en bestemt måte (...) –Løftene i Det gamle testamente som omhandler det jødiske folk og landet, kan ikke brukes til å rettferdiggjøre at palestinere drives fra sine hjem. Folkeretten og menneskerettigheter må ligge til grunn, sier Einar Tjelle, internasjonal direktør i Den norske kirke. Han sier at disse organisasjonene står for meninger som Den norske kirke tar sterkt avstand fra: – Kristensionismen er en særegen form for støtte til Israel som vi mener er moralsk forkastelig.».
Det som ikke er redelig er når kirkens ledelse definerer kristen sionisme på en karikert og ugjenkjennelig måte i media, som for eksempel i NRK
Videre kan man lese i forskjellige uttalelser at kristensionister vil fordrive palestinere fra deres hus og land, befolke det med jøder, som dermed reduseres til en brikke for å fremskynde endetiden eller tusenårsriket. Biskop emeritus Atle Sommerfeldt går så langt at han kaller kristen sionisme «verre enn apartheid». (Dagen, 16.10.20)
Alt dette hadde selvsagt vært forståelig dersom beskrivelsen av meningsmotstanderne hadde vært riktig. Men det er den så langt i fra. Jeg kjenner mange som regner seg som kristne sionister i Norge, men ingen står tilnærmelsesvis for det som hevdes her. Selv om jeg er klar over at slike definisjoner finnes er det en karikert, vulgær beskrivelse når den anvendes på hopen av kristne norske israelsvenner.
Sårende
De aller fleste kristne sionister ser på seg selv som kristne som mener at jøder har rett på et hjemland. Det kan man også konkludere når man leser Bibelen eller Midtøstens historie, demografi eller geografi for den del. Jeg kjenner ikke noen av disse som mener at man med Bibelen i hånd skal fordrive palestinere fra hjem og grunn.
At NRK avskilter plagsomme stemmer som er uenige med dem som tvilsomme religiøse fanatikere, er ingen nyhet. Men at ledelsen i den norske kirke benytter den samme stemplingsteknikken er opprørende. Jeg har selv virket i to finansråd for Den norske kirke for å gi av min kompetanse og ressurser til et trossamfunn jeg selv ikke er medlem av, stort sett uten noen form for gasje eller kostnadskompensasjon. Nå er jeg på veg ut av disse styrene. Da er det utrolig sårende å bli stemplet med en rekke usannheter fra ledelsen i den kirken jeg har tjent utelukkende med gode hensikter.