Verdidebatt

Skapelsen av mennesket

1. MOSEBOK: En del bibelforskere har i nyere tid hevdet at det først ble skapt et androgynt vesen, som så ble splittet i mann og kvinne. Da overser de en viktig definisjon av Adam.

I et essay lørdag 24.februar drøfter teolog Jorunn Økland skapelsesfortellingene i 1. Mosebok. Jeg vil gjerne dele min tolkning av disse.

Bibelen forteller at mennesket ble skapt i Guds bilde (1 Mosebok 1). For å unngå den misforståelsen at Gud har kjønn, føyer fortellingen til «som hankjønn (hebraisk: zakar) og hunkjønn (neqebah) skapte han dem». Gud er uten kjønn, men mennesket har kjønn. Det er ikke to stykk mennesker som blir skapt, èn kvinne og èn mann, men menneskeheten. Dyr, fugler og andre levende vesener blir skapt som art, ikke som to stykk, og det samme gjelder mennesket. Alle var hankjønn eller hunkjønn, slik det presiseres om dyrene i fortellingen om den store flommen (1 Mosebok 6-9), og slik det er nøyaktig gjengitt i den gamle greske oversettelsen.

Av mannens ribbein

I 1 Mosebok 2 blir mannen skapt, som støv fra marken, og livspusten blir blåst inn i ham. Av hans ribbein blir kvinnen bygget, og så utbryter mannen: Denne gangen er det bein av mine bein, kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles en kvinne (isjah) for hun er tatt fra en mann (isj). Kvinnen ble skapt fra en isj, en mann. En del bibelforskere har i nyere tid hevdet at det først blir skapt et androgynt vesen, som blir splittet i mann og kvinne. De overser definisjonen av Adam i slutten av kapittelet, der Adam er definert som isj, mann. Adam var mann hele tiden.

Selv erfarne bibelleser synes det kan være utfordrende å finne gode forklaringer på hvorfor Gud beordret folkemord i Jeriko og ba Abraham ofre sønnen Isak. Kan en professor i Det gamle testamentet gi dem svar?

Kåre Hegland, Kari Hegland, Hanna Therese Eggebø Blom og Anders Kjøllesdal Hansen møttes til samtale hjemme hos Magnar Kartveit (bildet), professor emeritus i Det gamle testamentet.

Grunnen til at mannen sier «denne gang er det bein av mine bein, kjøtt av mitt kjøtt», er skapelsen av dyrene og fuglene like før skapelsen av kvinnen. Dyr og fugler var ikke en hjelp for mannen, for de hadde ikke menneskelig bein og kjøtt. Dette er et nei til bestialitet, sex med dyr, som er forbudt i andre tekster i Det gamle testamente. Derimot skal mann og kvinne være ett kjøtt.

Paulus hadde ingen slik tanke, men forkynte noe helt nytt.

To kjønn

Jødiske bibellesere i antikken hadde problemer med de to skapelsesfortellingene, sier Wayne A. Meeks i en artikkel fra 1974. Noen jødiske tekster benytter en myte som man finner i flere sammenhenger, nemlig at opphavet til mennesket var en hermafroditt, et tvekjønnet vesen. En del av denne myten kunne brukes til å forklare enkelte av problemene ved skapelsesfortellingene, men jødene var nøye med å unngå de delene av myten som dreide seg om hermafroditten. De leste skapelsestekstene som presenterte to kjønn, og de holdt på det.

Paulus forkynte noe nytt

Paulus sier at de døpte ikke er splittet i jøde og greker, slave og fri, mann og kvinne, men er blitt noe helt nytt, nemlig én, i Kristus, gjennom dåpen (Galaterbrevet 3,28). Han forutsatte den skapte orden med mann og kvinne, men i dåpen oppstår en ny orden uten slike forskjeller. Denne opphevelsen av forskjeller var ikke å gjenskape den opprinnelige skaperplanen før skapelsen eller skapelsen før syndefallet. Paulus hadde ingen slik tanke, men forkynte noe helt nytt. Han slo ikke igjennom med denne forståelsen, for i Timoteusbrevene og Titusbrevet hersker skapelsens orden med kjønnsforskjell, sier Meeks.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt