Debatten om aktiv dødshjelp rører ved sterke følelser

Jeg har dyp respekt for de mennesker som, selv om det ikke er lov i Norge, har reist til andre land for å avslutte sitt liv ved aktiv dødshjelp. Det er helt umulig å kunne sette seg inn i de beslutninger mennesker tar som ønsker å avslutte livet sitt.

Høyres holdning er og har gjennom vår historie, vært å ikke åpne for aktiv dødshjelp. Dagens lovgivning bygger på respekten for menneskelivets verdighet og ukrenkelighet. Helsepersonell har plikt til å gi forsvarlig helsehjelp, og aktiv dødshjelp er straffbart etter norsk rett. Det mener jeg det fortsatt det skal være.

Det er særlig to grunner til det. For det første vil det være krevende, om ikke nærmest umulig, å håndheve en legalisering, fordi grensene er så vanskelige å definere. Hvem skal avgjøre om aktiv dødshjelp er tillatt i hvert enkelt tilfelle, og for hvilke lidelser. For det andre vil det stride mot helsepersonells plikt til å gi helsehjelp, til å behandle, lindre og trøste. Det er derfor svært vanskelig å se for seg en lov som vil kunne beskytte både pasienter og helsepersonell fullt ut.

Når håpet forsvinner

Jeg har på nært hold opplevd mennesker som ønsker seg ut av livet. Som ikke ser håp, som bare føler smerte eller som er alvorlig engstelige for å kunne bli en byrde for andre. Med erfaring som sykepleier og politiker mener jeg svaret er at vi må gjøre alt vi kan for å sikre at mennesker med alvorlige sykdommer og mennesker som nærmer seg slutten av livet, møtes med god, individuell helsehjelp. Helsehjelp som ser hele mennesket som er syk og de pårørende rundt. Helsehjelp som gis med verdighet, menneskelighet, sterk faglighet og trygghet. Det er nær ytterpunktene i menneskers liv vi finner de verdimessige prøvesteinene i vårt samfunn. For meg er det derfor viktig at Høyre er et parti som sier nei til aktiv dødshjelp, men som jobber hver eneste dag for bedre hjelpen til dem som står i livets mest krevende utfordring.

Verdigrunnlaget i hospice-filosofien er optimal behandling og pleie og omsorg rettet mot pasientenes fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

I nært samarbeid med de andre borgerlige partiene sikret Solberg-regjeringen større mangfold av tilbud og la til rette for mer kunnskap, forskning og fagutvikling innenfor lindrende behandling. Dette er et arbeid som må fortsette. Da Stortinget i november 2020 vedtok Solberg-regjeringens stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg, ba et flertall på Stortinget regjeringen utarbeide en egen forpliktende handlingsplan for lindrende behandling og at det skulle foretas en gjennomgang av finansieringsordningen for lindrende pleie. Stortingsflertallet ba også regjeringen etablere palliativ medisin som en tilleggsutdannelse for legespesialister, en formalisering av kompetanse i palliativ medisin med status som egen spesialitet. Helseministeren utgjorde selv flertallet og jeg regner derfor med at helseminister Ingvild Kjerkol følger opp dette.

Tillit og trygghet

Vi må sørge for at døende og alvorlig syke mennesker har større valgfrihet når det gjelder hvor og hvordan de ønsker å tilbringe livets siste dager. Dette er også viktig fordi vi er et flerkulturelt samfunn, hvor det er ulike syn på hva en opplever som en verdig avslutning på livet. Hospice-filosofien har vist oss en viktig vei. Verdigrunnlaget i hospice-filosofien er optimal behandling og pleie og omsorg rettet mot pasientenes fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov. Vi vet at gode, gjennomtenkte tilbud skaper tillit og trygghet for pasientene, men også for pårørende og for helsepersonell. Det finnes stadig flere lindrende enheter og palliative team, også ute i kommunene. Her gjøres et viktig arbeid. Mange pasienter og pårørende finner trygghet, ro og aksept for livets siste fase, nettopp ved å møte omsorgen og kompetansen som finnes hos faglig kompetente og trygge fagfolk.