Historien om et modnet vennskap

I 1963 reiste den nå avdøde president Nyerere til Oslo i forbindelse med et besøk til de nordiske landene og ble tatt imot av H.M. Kong Olav. Siste uke møttes deres etterfølgere, president Samia Suluhu Hassan og kong Harald, til et offisielt statsbesøk i Oslo. Besøket markerte 60 år med diplomatiske forbindelser mellom Tanzania og Norge. Mottakelsen den tanzanianske delegasjonen fikk her i Oslo forrige uke var nok minst like hjertelig som da. Men alt Norge og Tanzania har stått sammen i gjennom årene, gjør at vennskapet nok er dypere, bredere og mer likeverdig.

Kampen mot kolonialisme

Norge støttet Tanzanias kamp for selvstendighet og delte engasjementet for å frigjøre afrikanske nasjoner fra kolonialisme og apartheid. Engasjementet var basert på felles verdier, men også på materiell støtte til frigjøringsbevegelsene og Tanzania i sin rolle som et fritt og uavhengig vertsland for mange som kjempet for frihet i det sørlige Afrika.

Tanzania har vært Norges største bilaterale utviklingspartner opp gjennom årene. Men samarbeidet har ikke bare vært på myndighetsnivå. Det vokste fram mellom enkeltpersoner, sivilsamfunnsorganisasjoner, fagforeninger, menigheter, universiteter og offentlige institusjoner. Dette merker vi på ambassaden godt. Mange nordmenn har i årenes løp arbeidet i Tanzania og bygget sterke og varige vennskapsbånd. De mange tanzanianerne som har studert i Norge, har ikke bare brakt med seg kunnskap og ekspertise tilbake, men også styrket båndene mellom de to landene. Dette brede engasjementet har styrket den offisielle støtten til Tanzanias utviklingsagenda de siste tiårene.

Bærekraftig utvikling

I takt med at landene våre har utviklet og endret seg, har også forholdet endret seg. Dagens norske tilstedeværelse i Tanzania bygger videre på den lange historien av kulturell, økonomisk og politisk utveksling som vi deler. Vi fortsetter å samarbeide for å fremme fornybar energi, klima, landbruk, sosial sikkerhet, offentlig finansforvaltning, utdanning, helse og forskning. Samarbeidet omfatter statlige institusjoner, universiteter og frivillige organisasjoner.

Norge støttet Tanzanias kamp for selvstendighet og delte engasjementet for å frigjøre afrikanske nasjoner fra kolonialisme og apartheid

Samarbeidet har utviklet seg parallelt med utviklingen av det tanzanianske samfunnet. Fra bygging av vannkraft og veier til institusjonssamarbeid for å bedre skatteinnkrevingen. Fra å støtte Tanzanias grunnskoler til et bredt samarbeid mellom universiteter. Grunnlaget har imidlertid alltid vært basert på å fremme inkluderende vekst, likestilling og godt styresett. Videre å sikre nasjonal vekst gjennom bærekraftig utnyttelse av naturressursene og investering i folks ferdigheter.

De siste årene har samarbeidet blitt utvidet til å omfatte politiske konsultasjoner og et tettere landbruks og klimasamarbeid. Landbruk fordi sektoren er nøkkelen for å redusere fattigdom, men også fordi Tanzania kan bli en enda viktigere eksportør av mat til nabolandene. Klimasamarbeid fordi landet blir hardt rammet av klimaendringer. Her kan Norge og Tanzania få til mye sammen: Norske forskningsinstitusjoner bidrar til å få opp avlingene og redusere utslippene.

Det er økt interesse fra norske bedrifter for å investere i Tanzania. Landet har en unik posisjon som et fredelig og stabilt land med sterk økonomisk vekst, store ressurser og økt regional integrasjon.

Krevende utfordringer

Selv om mye har godt framover de siste 60 årene har mange tanzanianere store daglige utfordringer. De møter korrupsjon, tungt byråkrati og dårlig offentlig utdanningssystem. Det er ikke nok arbeidsplasser og fattigdommen har vist seg krevende å redusere. Under president Samias besøk ble både den positive utviklingen og de krevende utfordringene diskutert. Det er ikke alle land i regionen som jobber så målrettet for å ta tak i noen av de strukturelle problemene i landet. Og selv om man er langt fra å være i mål, mener jeg det ligger uutnyttet potensial for norsk næringsliv i å investere mer i Tanzania.

Det var spesielt å ønske Tanzanias president – den første kvinnelige presidenten – velkommen til Norge og vise frem mangfoldet i vårt langvarige vennskap. Det var en mulighet til å feire felles verdier og erfaringer, og diskutere hvordan man sammen skal møte felles utfordringer. Nå som hverdagen er tilbake her i Dar es Salaam, samler vi på ambassaden trådene etter besøket og fortsetter å jobbe for mer samarbeid om styresett, bærekraftig utvikling, klimautfordringer og med å tilrettelegge for norske bedrifter.