Folks blindsoner

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Det har vært en hard vinter. Anne-Grethe Preus hadde helt rett når hun sang at hele byen tvinges i kne på grunn av snøen. Som Oslo-beboer har man på nytt blitt kjent med begrepet hålkeføre. Været kan gi oss alle noen utfordringer. Som blind gir det meg noen ekstra utfordringer. Ikke fordi jeg er blind, men fordi noen folk blir overivrige når de ser en blind person, og så innmari gjerne vil hjelpe til på det harde føret. Jeg måtte adressere dette. Og i Norge har vi jo en felles tradisjon vi tyr til når vi ønsker å endre og korrigere andres atferd: Nemlig å redegjøre for problemet på sosiale medier. Så jeg grep min penn, også kjent som iPhone, og publiserte følgende innlegg:

På et tidspunkt denne uken rant Oslos gater over av smeltevann. Fordi jeg er blind har jeg visse problemer med å raskt finne en tørr vei rundt mini-innsjøene. Enkelt karikert ser det ut til at to ulike grupper kontakter meg i disse situasjonene:

Den første gruppen spør om jeg trenger hjelp. De tar et ja takk for et ja takk, og et nei takk for et nei takk. Dette er små, tørrskodde og hyggelige interaksjoner i en våt vinterhverdag.

Den andre gruppen går rett på sak med en tydelig agenda. Ingen ord, bare fysisk inngripen. De tar fysisk tak i meg og drar meg rundt vanndammene. Ellers fører de meg langs en gate jeg ikke skal, men fordi jeg er blind vet jo selvsagt de bedre enn meg hvor jeg har tenkt meg. En engasjert forbipasserende forsøkte sågar å forflytte meg inn på en buss som jeg på ingen måte skulle ta.

Været har denne vinteren gitt mange vennlige og høflige interaksjoner. Men det har også gitt meg mange absurd inngripende og umyndiggjørende hender. Og i blant har jeg blitt kalt utakknemlig når jeg sier nei takk til å bli tatt tak i, eller dratt over en gate jeg ikke skal over.

Det å forstå at vi alle har blindsoner, og at vi handler i impulsiv affekt noen ganger, er livsviktig for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. Det å ha blindsoner er ikke problemet, problemet er når du ikke vet at du har dem, og blir styrt av dem.

Etter at jeg publiserte innlegget har jeg fått hyggelige kommentarer fra mennesker på t-banen, på busser og til fots her i hovedstaden. Dermed er vel det neste steget for meg å bli fulltids-influencer. På dette bildet ser dere mine nye «Moon Boots».

Tekst

Jeg har hørt at det er trendy – så da må jeg jo slenge meg på!

Og vet du hva som også er skikkelig trendy:

Riktig adressert medmenneskelighet.