KI vil føre til større ulikhet

Det internasjonale pengefondet er ikke i tvil. Kunstig intelligens (KI) vil skape større forskjeller mellom folk. Er vi tilpasningsdyktige, kan den verste delen av den økonomiske og sosiale ulikheten begrenses i Norge.

I rapporten Gen-AI: Artificial Intelligence and the Future of Work kommer Det internasjonale pengefondet (IMF) med sine antagelser om hvordan det globale arbeidsmarkedet vil påvirkes av kunstig intelligens. IMF er tydelig på to hovedpunkter:

1. Kunstig intelligens (KI) vil påvirke et stort antall arbeidsplasser. Så mye som 60 prosent av alle arbeidsplasser vil påvirkes i industrialiserte land. Av disse arbeidsplassene vil omtrent halvparten bli påvirket i en negativ forstand, som betyr at arbeidsplassen kan erstattes eller delvis overtas av KI. Totalt anslår IMF at 40 prosent av alle verdens arbeidsplasser blir påvirket.

2. KI vil også føre til større ulikhet mellom folk. Inntoget av kunstig intelligens likner ikke noe av det verden har sett tidligere. I motsetning til automatiseringen som begynte under den industrielle revolusjon, vil KI også påvirke arbeidere med høy utdanning. Enkelte arbeidsplasser kan bli forenklet til den grad at ikke like mye arbeidskraft er nødvendig. Det kan lede til inntektstap og reduksjon av arbeidsplasser. Dette vil skape forskjeller mellom folk på måter vi aldri har opplevd tidligere.

Tilpassingsevne er avgjørende

IMF-direktør Kristalina Georgieva skriver i et innlegg 14. januar at myndighetene i verdens land må ta grep og avverge at KI leder til større økonomisk ulikhet. Nøkkelen vil være tilpasningsevne og nye sosiale sikkerhetsnett. Norske myndigheter kan klare dette dersom enkle grep tas.

Som IMF påpeker i rapporten, vil eldre arbeidstakere ha utfordringer med å tilegne seg kunstig intelligens. En undersøkelse fra 2021 viste at over 600.000 nordmenn er «lite digitale». Det betyr at 14 prosent av befolkningen ikke har et naturlig forhold til digital teknologi. Svært mange av disse «lite digitale» er eldre, og Norge har en aldrende befolkning. Dersom «lite digitale» ikke inkluderes i den nye digitale tilpasningen, vil svært mange falle ut av både arbeidslivet og storsamfunnet.

Myndighetene bør sørge for at de som mister arbeid på grunn av KI lett kan komme seg inn i andre yrker

IMF er også klare på at KI vil påvirke globale økonomier svært ulikt. Screen Actors Guild, fagforeningen for skuespillere i Hollywood, avsluttet nylig en streik som blant annet var motivert av frykten for at dataprogrammer skulle ta deler av arbeidsoppgavene deres. For tiden investeres milliarder for å ta KI inn i hurtigmat-industrien, salg, markedsføring og jus. Det burde undersøkes og utarbeides en oversikt over hvilke arbeidsplasser KI vil påvirke i Norge. Dette vil gi oss nødvendig innsikt i fremtidige arbeidsmarked og gjøre det lettere for unge å velge relevant utdanning.

Det kan heller ikke være slik at de med arbeidsplasser som blir negativt påvirket av KI, ender opp i et slags limbo der de ikke vet om de vil være i stand til å komme tilbake i arbeid. Myndighetene bør sørge for at de som mister arbeid på grunn av KI lett kan komme seg inn i andre yrker. Det finnes tross alt arbeidsplasser KI ikke kan erstatte. Hjelper vi de som mister arbeid inn i helse, bygg-anlegg, produksjon og transport, vil vi samtidig få nye krefter inn i sektorer som trenger arbeidskraft.

KI-alderen nærmer seg

Kunstig intelligens har kommet for å bli og er ikke en utvikling vi burde være imot. Vi kan enten la oss overvelde av nye tider eller tilpasse oss. Advarsler fra organisasjoner som IMF burde tas svært alvorlig. Som pengefondet sier «KI-alderen nærmer seg. Vi har fortsatt makten til å sørge for at den vil være fordelaktig for alle.»

Norske myndigheter må ta grep for å forhindre at KI-alderen skaper ulikhet og forskjeller. Det er fortsatt i myndighetens makt til å ta grep, men da må det skje nå.