Gjester i hjemlandets kirke

De aller fleste av landets samer opplever at dersom de kommer til en gudstjeneste er det ingen samiske salmebøker der. For meg er dette en bekreftelse på at vi er i år null etter sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og et åpenbart eksempel på at samene i Den norske kirke er fornorsket og kolonisert. Vi som jobber i det åndelige regimentet må nå tenke enda bredere om hvordan vi kan forkynne evangeliet på folkespråkene våre. Med noen enkle grep kan vi gjøre en stor forskjell og løfte samtalen om forsoning noen steg videre.

Lange tradisjoner, lite handling

Samisk salmesang har en lang historie og samisk salmediktning har vært representert ved blant annet bibeloversetteren og pioneren Lars Hætta. Til tross for dette har våre musikktradisjoner vært så og si fraværende i Den norske kirke. I det nordsamiske området har vi for eksempel hatt salmebøker på nordsamisk lenge før den første offisielle norske salmeboka kom ut i 1869.

I 2005 ga Samisk kirkeråd ut en tilleggssalmebok med nye samiske salmer. Utvidelsen, som fortsatt har status som liturgisk forsøkssak, har flere styrker men også store mangler. Særlig gjelder det en svært «norsk» forståelse av melodimaterialet, der en gammel kolonistisk tankegang som favoriserer dansk kirketone har fått fullstendig overtak. Høsten 2023 lanserte derfor Samisk kirkeråd Sálbmagirjji šuokŋagirji / Nordsamisk spillebok. Her har fagkomiteen som jeg har ledet gjort en fullstendig revisjon av melodimaterialet til de nordsamiske salmebøkene til fordel for samisk salmesangtradisjon.

I kvensk kirkeliv har vi fortsatt en lang vei å gå. I dag eksisterer det ett prøvesalmehefte, «Kväänin virsihäfti», med 49 salmer fra kvensk og norsk-finsk tradisjon som ble gitt ut i 2022. Ei utbygd kvensk/finsk salmebok virker å være langt fram i tid. I påvente av en prosess for dette jobbes det med et leksikalsk bokverk som skal løfte fram bredden av kvenske tradisjonssalmer. I tillegg kan det nevnes at Svenska kyrkan har ledet arbeidet med sørsamisk salmebok som kom ut i 2023, i tillegg til en lulesamisk salmebok fra 2005. Før dette var det eldgamle svenske forsøket med salmebok på «det sydlapska bokspråket» i bruk.

Til tross for en rik, samisk salmetradisjon har Kirkemøtet overlatt det til menighetene selv å avgjøre om samer skal få synge salmer på noe annet enn norsk

Kirkemøtet må ta grep

Til tross for en rik, samisk salmetradisjon har Kirkemøtet overlatt det til menighetene selv å avgjøre om samer skal få synge salmer på noe annet enn norsk. I Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste står det at det er «Menighetsmøtet (som) avgjør språk og målform for hovedgudstjenesten, også om det i et begrenset antall gudstjenester skal benyttes annet språk eller annen målform. Menighetsmøtet avgjør også valg av godkjent salmebok». Videre står det at «Menighetsmøtet avgjør saker om innføring av gudstjenstlige bøker i kirken når Kirkemøtet har overlatt spørsmålet til menighetsmøtets avgjørelse.»

Det er nettopp disse forordningene som må endres for at vi skal komme videre. De fleste lokale menigheter har med Kirkemøtets bestemmelse faktisk vedtatt – aktivt eller passivt – at det ikke skal brukes samisk under gudstjenesten og at det ikke skal være samiske salmebøker tilgjengelig. En telefonrunde jeg gjorde til alle landets domkirker viste at heller ikke der har man samiske salmebøker tilgjengelig i kirka – ikke engang i nord. Vi kan ikke tillate at kunnskapsløshet, synsing og i enkelte tilfeller til og med rasisme skal prege slike valg. Det første Kirkerådet må gjøre er derfor å kreve at alle menighetsråd velger ett samisk språk og én norsk målform som skal gjelde hos dem, og videre at menighetens salmebøker samsvarer med valg av språk og målform.

Fornorskningen lever videre

Slik det er nå, lever fornorskningsideologien videre i de aller fleste menighetene i landet, gjennom tanken om at man bare kan synge på ett språk av gangen. «Vi kan ikke ha kakafoni i kirka!», synes å være holdningen. For «skal samisk lyde, må alle synge samisk og vi kan ikke samisk. Beklager, du får ikke synge samisk.»

Fra nå av må kirkegjengere som ber og synger på norsk og kirkegjengere som ber og synger på samisk og kvensk få gjøre det i samme gudstjeneste – samtidig. Samene skal ikke måtte be om lov til å synge salmer på vårt eget språk i vår egen kirke hjemme i vårt eget land.

Det er tid for at Den norske kirke stopper opp og ser seg i speilet. Forestillingen om «ondskapen i fra nord» der Satan selv kom hoppende ut av håndtromma om man sang lålå eller nånå og ikke tralala må begraves en gang for alle. For skillet mellom godt og ondt går ikke mellom folk og nasjoner, men tvers gjennom hjertet på hver enkelt av oss.