Skal organisten også begraves?

I artikkelen om revisjon av gravferdsliturgier blir en hel yrkesgruppe – organistene – kastet under bussen av begravelsesagent Arvid Stenum. Om vi forfølger dette bildet, er det kanskje en naturlig refleks, for da det øker kundegrunnlaget hans. Skal også organisten begraves?

Det er både naturlig og viktig at liturgier bearbeides fra tid til annen i tråd med utviklingen som skjer. Debatten om hvordan gravferder blir avviklet har foregått en stund allerede, og den vil helt sikkert tilta i de kommende årene. Jeg har registrert at manges inngang til denne debatten er nettopp slik denne artikkelen formulerer det; «ut med organisten».

Jeg forstår at dette er en spissformulering, men det kommer ofte lignende debattutsagn fra blant annet gravferdsbyråene. Jeg kan gi byråene rett i at de står i førstelinjen når det gjelder å fange opp trender og ønsker blant etterlatte, derfor kan de formidle nyttig kunnskap om dette, som det er verdt å lytte til. Og til tross for mitt lille sleivspark innledningsvis, så er jeg faktisk åpen for å lytte seriøst til erfaringer som Stenum sitter med. Samtidig er byråene en kommersiell aktør, som med nettopp det utgangspunktet bør ha en armlengdes avstand til hvordan kirken beslutter å utforme sine ritualer.

Nettopp fordi musikken er så viktig som et sjelens språk i møte med sorg, så trengs vår musikalske kompetanse inn i dette.

Det må også sies, at så langt har det ikke kommet godt frem i debatten hvordan kirkemusikere også kan bidra til utvikling av gravferdssermoniene. I stedet for å være for eller mot organister, ønsker jeg meg en debatt der vi som kirkemusikere inkluderes inn i samtalen om alle vanskelige avveininger en gravferd kan medføre.

Sett fra mitt ståsted er vi en yrkesgruppe som jobber like hardt som prestene for å imøtekomme etterlattes ønsker, og å skape gode rammer rundt gravferden. Dette utøver vi også sammen med profesjonelle solister og eksterne musikere. Om denne prosessen og debatten forvaltes på en god måte, finnes det et stort rom for konstruktiv utviklingsdebatt omkring gravferdsliturgien i årene fremover. Og jeg håper inderlig at også kirkemusikerne må få en sentral plass ved bordet når ny liturgi skal utformes. Nettopp fordi musikken er så viktig som et sjelens språk i møte med sorg, så trengs vår musikalske kompetanse inn i dette.