Raseriets diakoni
MENNESKER I NØD: Jeg er sint på Gud. Jeg lurer oppriktig på om bønn hjelper. Denne julen utfordrer jeg deg til å bli med i et diakonalt sinne.
NØD: – Virkeligheten knuser mødrene i Gaza. Hvordan skal hun klare å gå videre? Jeg ville ha skreket til Gud i sorg og sinne, skriver diakon Torbjørg Aalborg.
Fatima Shbair
Jeg er diakon i freds- og forsoningskirken Trefoldighetskirken, i regjeringskvartalet i Oslo. Høsten 2023 har jeg vært med på å tenne tusenvis av lys med håp og bønn om fred i verden. Sist fredag tente vi 3000 lys i Trefoldighetskirken – ett lys for hvert menneske som hittil i år har druknet i Middelhavet og i Den engelske kanal. Hvorfor i all verden redder ikke Gud de skrekkslagne menneskene i overfylte båter på vei mot et litt tryggere liv?
Hjelper bønnene og de brennende lysene? Det ser neimen ikke slik ut. Hvor er du, Gud – om du finnes? For første i gang i mitt lange liv tviler jeg seriøst. Jeg våkner midt på natten og får ikke sove. Jeg er sint. Min og vår tilnærming plager meg: maktesløsheten, demonstrasjonene, sangene, bønnene, sukkene og lystenningen: hva hjelper det?
Virkeligheten knuser
