Bollestad om lov mot konverteringsterapi: «Saklige innvendinger blir skutt ned»

Torsdag var det debatt i stortinget om ny lov som skal forby konverteringsterapi. Debatten var preget av en både kraftig forenkling av kompliserte spørsmål og en mistro mot meningsmotstandere til den grad vi mener burde vekke bekymring. Det er svært uheldig med en slik kultur når en inngripende endring i straffeloven skal behandles av vårt lovgivende organ.

KrF støtter intensjonen bak denne loven. Vi er imot konverteringsterapi. Men vi har samtidig stilt legitime spørsmål om hva og hvem som blir rammet av dette. Mange av eksemplene som blir diskutert er allerede straffbare. For KrF har det vært viktig med en treffsikker lov som ikke rammer viktige rettigheter som tros- og ytringsfriheten og foreldretten. I debatten i stortinget ble alle våre innvendinger lettvint avfeid fra flertallet. Det mener jeg er bekymringsfullt.

Mennesker må få lov til å oppsøke hjelp

KrF stiller spørsmål om Stortingets flertall vet hva de har vedtatt, og hvordan det vil påvirke tilbudet mennesker som sliter med seksualitet eller kjønn. Vi er bekymret for at samtaler og veiledning vil bli så risikabelt å gjennomføre at folk ikke vil få den hjelpen de ønsker. Kultur- og likestillingsminister, Lubna Jaffery brukte stortingets talerstol til å forklare hvordan bønn i påhør av andre fremdeles skal være lov. Samtidig er hun ansvarlig for en lovproposisjon hvor det kommer fram at det «... ikke utelukkes at bønn som skjer i påhør av én eller flere personer, og som er rettet mot en annen person, kan rammes av straffebudet...». For oss blir det vanskelig å se hvordan dette ikke utfordrer trosfriheten.

For KrF har det vært viktig med en treffsikker lov som ikke rammer viktige rettigheter som tros- og ytringsfriheten og foreldretten

Statsråden slo også fast at samtaler ikke skal rammes av denne loven. Igjen, det forstår vi. Samtaler i sin helhet blir ikke forbudt. Men noen samtaler vil bli det. For når hun selv leste høyt fra lovproposisjonen kom det fram at det bare gjaldt «støttende og utforskende samtaler» som skal ikke skal rammes. Hva med alle andre typer samtaler? Foreldre eller veiledere som stiller velbegrunnede spørsmål til en ungdom? Ja, som foreldre gir vi kanskje til og med litt motstand, godt innenfor foreldreretten.

Flere spørsmål enn svar

Jeg forstår at mennesker som har blitt tvunget til å forsøke å endre legning, eller blitt utsatt for alvorlige krenkelser som voldtekt eller elektrosjokk, ønsker et forbud mot konverteringsterapi. For KrF er det en selvfølge at slik ikke skal skje, og derfor er det allerede forbud i dag. Våre spørsmål til regjeringens forslag rokker ikke ved dette, og vi reagerer derfor sterkt på Åslaug Sem-Jacobsen fra Senterpartiet, som påsto under stortingsdebatten at KrF er imot dette forslaget fordi vi «vil sortere mellom A- og B mennesker».

Så lavt trodde jeg ikke noen ville synke i norsk politikk. Men det skal jeg kommer over. Det som er et større problem, er at saklige innvendinger mot denne endringen i straffeloven blir skutt ned rundt enhver sving med beskyldninger istedenfor gode svar. Det gjør at vi fortsatt sitter igjen med en lov med høye fengselsstraffer som er full av uadresserte gråsoner.