Som representanter fra vårt interreligiøse klimanettverk til stede i Dubai, vil vi likevel si at det er håp. For ti år siden var vi som eneste interreligøse klimanettverk til stede under FNs klimamøte Warszawa. Det som het tap og skade ble unnfanget da, med sterkt moralsk press fra religiøs mobilisering og nettverk fra fattige land. Dette til tross for mye nøling fra norske og andre vestlige myndigheter.
Tap og skade handler om at verdensfellesskapet tar ansvar for de land som ikke bare kan tilpasse seg klimaendringer, men som trenger omfattende solidaritet og støtte. Dette er særlig viktig for å oppnå klimarettferdighet i fattige og sårbare land. En stor seier fra Dubai, ti år senere, er at tap og skade-fond har tatt form. Milliarder er lovet fra rikere land inn i fondet som er tiltenkt de som er aller mest utsatt for de farlige klimaendringene. Her på klimatoppmøtet treffer vi flere fra for eksempel Stillehavsøyene som bokstavelig talt synker i havet. For de aller mest sårbare gir dette håp, og også tillit som er svært viktige i klimaforhandlingene.
Religiøse ledere har ofte mer tillit enn politikere i mange land, og kan bruke det religiøse språket som gir resonans i befolkningen
Mobilisering på tvers av religioner
Å gjøre ingenting for miljøet, er et slagord fra buddhister. Det er ikke ironisk ment, men sier for eksempel at å ikke røre regnskogen, er den beste medisinen for å binde karbon og bevare biodiversitet. Vi er glade for at Norge satser på vern av regnskog, blant annet gjennom Det interreligiøse regnskogsinitiativet. Et annet viktig tema er om oljen helt skal fases ut eller om det er den urensede oljen som skal fases ut. Vi er ikke overbevist om at verdens land helt kommer i mål på dette, men vi er glade for at det i hele tatt snakkes om å fase ut fossil energi nå. Det er nytt. Og det er den store elefanten i rommet. Vi snakker om den, men handler som om den ikke er der.
For første gang er det en egen Faith-paviljong på klimatoppmøte. Selv om pave Frans ikke kom likevel, er det mye viktig mobilisering på tvers av religioner. Det er tett mellom arrangementene og de fine samtalene. Det gleder oss å se det store engasjementet og samarbeidet mellom religioner som er betydelig forsterket de siste ti årene. Når 80-90 prosent av verdens befolkning tilhører en tro eller et livssyn, er det viktig at troende mobiliserer for klodens framtid. Potensialet er stort. Religiøse ledere har ofte mer tillit enn politikere i mange land, og kan bruke det religiøse språket som gir resonans i befolkningen.
Selv om pave Frans ikke kom likevel, er det mye viktig mobilisering på tvers av religioner
Fortellinger jøder og kristne har felles er blant andre den om Babels tårn. I en aktuell «gjenfortelling» bygges skyskrapere av betong, glass og stål i stor skala her i Dubai, og tårnene går nesten til himmels. Til tross for rike lands betydelige klimaavtrykk og overmot, planlegges det heldigvis også betydelige grep som må gjøres for klodens framtid.
Grønne gudshus
For ti år siden pekte planer mot 3,5 grader oppvarming. I dag er tallet kanskje 2,5 grader, mens Parisavtalen helst vil ned på 1,5. Vi tror og håper at man skal klare å stramme inn enda mer i årene som kommer. Og vi ser og hører at mye er på gang!
Vi lar oss inspirere av dyktige unge, som møysommelige arbeider for at utslippene skal gå ned, av forskere og forhandlere som gir seg i kast med verdens vanskeligste og viktigste oppgave i vår tid. Vi ser at grønne moskeer, kirker, templer og synagoger blir flere og mobiliserer til endring.
Sammen trenger vi å finne igjen samhørigheten med og kjærligheten til alt det skapte. Vi må klatre ned fra de egosentriske høybyggene i stål og betong, ned til jorda som vi er formet av og alt levende vi er vevd sammen med. Vårt felles hjem.