Verdidebatt

Seriøse svar på en useriøs institusjonsforvaltning

NLA HØGSKOLEN: Det er ikke underlig at SV og Rødt reagerer på driften av NLA Høgskolen, når styret og eierne de siste årene har brukt høgskolen til å fremme egne politiske merkesaker.

Espen Ottosen hevder i Vårt Land 14. november at SV opptrer useriøst når de i sitt alternative budsjett foreslår å kutte statsstøtten til NLA Høgskolen. Partiet Rødt foreslår på andre året det samme i sitt alternative budsjett.

Forslagene om kutt i støtten kan forstås som svar på tiltale, etter at NLAs styre og eiere de siste årene har brukt høgskolen til å fremme egne politiske merkesaker. Merkesakene plasserer NLA godt på den konservative høyresiden i norsk politikk, som kamp for å avgrense skeives rettigheter og abortmotstand.

Gunn Vedøy, professor, Høgskulen på Vestlandet

Ved en institusjon som driver lærerutdanning til offentlige skoler og barnehager blir dette politisert drift, mer enn utøvelse av religionsfrihet. Dette har grupper av ansatte og studenter advart mot lenge både internt og eksternt, da det strider mot læreres profesjonsetikk og anerkjente forskningsetiske normer.

Grunnen til dette er at religionsfriheten gir alle rett til å tro eller ikke tro, men den gir ingen en rett til å kreve at andre skal etterleve egne religiøse påbud eller forbud. Handler man med dette utgangspunktet må det forventes kritikk og tilsvar fra politiske meningsmotstandere, men også fra oss som ønsker en åpen og mangfoldig samtale om innholdet i den norske skolen.

God bruk av offentlige midler?

Påstanden om at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) har klarert NLA i juridisk forstand, stemmer bare delvis. For eksempel er ikke driften vurdert opp imot det særlige lovgrunnlaget til lærerutdanningene. Heller ikke NLAs forhold til forskningsetikkloven eller spørsmål reist etter unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven er vurdert.

Det triste er at eierne også støter mennesker som i utgangspunktet har vært positive til NLA fra seg

At det er utydelig om NLA drives innenfor dette regelverket, skaper stor usikkerhet i praksisfeltet for lærerutdanningene. Det gjøres ikke bedre ved at etiske råd for lærere og forskere har konkludert med at driften ikke er innenfor etiske retningslinjer.

Usikkerheten blir også synlig i opptakstallene til de fem lærerutdanningene. Til 327 utlyste plasser i Oslo og Bergen møtte det i år 42 studenter, ifølge tall fra Khrono og Dagen. Det er 8,4 studenter til hvert tilbud, og blir dyre studieplasser. Det begynner å bli et legitimt spørsmål om det er god bruk av offentlige midler å støtte en utdanning det er et så lite marked for.

Useriøs institusjonsforvaltning

NLAs styre har lagt seg ut både med grupper av egne studenter og ansatte, Pedagogstudentene, lærerprofesjonens etiske råd, den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og praksisskoler. At norske myndigheter tillater en høyere utdanningsinstitusjon å drive med utgangspunkt i trosforsvar, er krevende. Da er det ikke underlig at partiene SV og Rødt reagerer, mer underlig er det at ingen andre partier gjør det.

Det triste er at eierne også støter mennesker som i utgangspunktet har vært positive til NLA fra seg. Dette fordi vi søker en åpen samtale om skolens innhold, hvor ingen skyves ut. Slik sett er det NLAs eiere som opptrer useriøst, da de er villige til å sette både ansattes arbeidsplasser og studentenes utdanninger i spill for å kunne fremme egne politiske interesser. SVs og Rødts budsjettforslag kan i dette bildet forstås som seriøse svar på en useriøs institusjonsforvaltning.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt