Verdidebatt

Han sloss med de store spørsmålene

FORFATTERSKAP: 60 år etter sin død leses C.S Lewis fortsatt med stort utbytte, og regnes av mange som den viktigste kristne tenkeren i det 20. århundre.

I dag er det 60 år siden britiske litteraturprofessoren og forfatteren C. S. Lewis døde. Bøkene hans om Narnia, kristen tro og science fiction har passert 100 millioner solgte eksemplarer.

Selv om han solgte mye bøker også på 1940- og 50-tallet, var han bekymret mot slutten av sitt liv for at salget av bøkene hans ville avta raskt når han ble borte. Så for å sikre økonomien til sin delvis alkoholiserte bror – og to stesønner – publiserte han alt han maktet i sine siste leveår.

Det skulle vise seg at bekymringen hans var ugrunnet. I løpet av de siste 60 årene har bøkene hans stadig blitt trykket i nye og store opplag – på mange språk. Snart skal enda en gang barnebøkene om fantasilandet Narnia bli tv-serie. Denne gangen er det Netflix som har kjøpt rettighetene, og regissøren av Barbie, Greta Gerwig, skal være regissør.

Enorm litterær variasjon

Lewis utga omkring 40 bøker mens han levde. Variasjonen er stor. Han skrev fagbøker om middelalderlitteratur, bøker for å forsvare kristen tro, flere science-fiction romaner og syv barnebøker om landet Narnia.

Den første boka om Narnia utga ungkaren Lewis rett etter at han hadde fylt 50 år – og var etablert som både litteraturprofessor og filosof. En del av universitetskollegane hans var skeptiske både til valget om å skrive barnebøker og til hans tydelige kristen tro. Men bøkene, hvor løven Aslan er modellert etter Kristus, fikk en enorm popularitet og er blitt filmatisert mange ganger.

Etter at Lewis døde kom det 20 flere bøker fra hans hånd – blant annet dagbøker, privat korrespondanse og artikkelsamlinger. I tillegg kommer utallige biografier og ulike analyser av hans ideer.

Espen Ottosen i forbindelse med utgivelse av boken hans "Uten Gud er alt tillatt"

Boken som vekker

I 2008 utga historikeren George Marsden en egen biografi om boken Mere Christianity (på norsk, Se det i øynene). «Jeg er blitt fortalt at boken, bortsett fra Bibelen, er den det er mest sannsynlig at utdannede kristne har lest», sa Marsden da.

Listen er da også lang over mennesker som nettopp viser til Mere Christianity for å forklare sin vei til kristen tro. Fysikeren og genetikeren Francis S. Collins, som ledet Human Genome Project og senere ble sjef for det amerikanske helsedepartementet, forteller i boken The Language of Life at han som ateistisk legestudent fikk boken.

«I løpet av de neste få dagene, mens jeg bladde gjennom boksidene og kjempet for å absorbere både bredden og dybden i de intellektuelle argumentene som ble lagt frem av den legendariske Oxford-professoren, innså jeg at mine egne grunner for å avvise troens mulighet tilhørte en skolegutt», skrev Collins som var 26 år gammel da han ble en kristen.

Omtrent samme historie forteller Charles Colson – en av Nixons fremstående rådgivere – som gjennomgikk en radikal kristen omvendelse på slutten av 70-tallet. Også statsviteren, forfatteren og skribenten Leah Libresco Sargeant har sagt at det var argumentene til Lewis som førte henne fra ateisme og inn i den katolske kirke.

Flyktet til litteraturen

C. S. Lewis het egentlig Clive Staples Lewis – ble kalt «Jack» – og vokste opp i Belfast i Nord-Irland. Faren var en suksessrik jurist. Moren var prestedatter og døde av kreft da Jack var ti år gammel. Rett etterpå ble han sendt på internatskole i England hvor han mistrivdes. Han søkte tilflukt i litteraturen – og leste greske og romerske diktere, norrøne sagaer og klassisk engelsk litteratur. Han ble sterkt fascinert av gamle norske, orientalske, keltiske og greske myter.

Lewis hadde antagelig en fotografisk hukommelse, og allerede som tenåring leste han originalverker både på gresk og latin. Slik sett var det omtrent som forventet at han fikk stipend for å studere i Oxford.

Venn med Tolkien

Ikke minst verdens ondskap fikk Lewis, som tenåring, til å avvise eksistensen av en god Gud. Men han syntes ikke det var særlig frigjørende å omfavne ateismen. «Han synes ganske enkelt å akseptere den, uten entusiasme, som eneste mulighet for en tenkende person», skriver Alister McGrath i en bok om Lewis.

Under første verdenskrig havnet Lewis i en skyttergrav i Frankrike. Han ble skadet, sendt tilbake til England, og begynte for alvor sine studier i Oxford i januar 1919. Hans første kjærlighet var filosofi, og han hadde et vikariat som lærer i filosofi i 1923-24. Men han elsket også poesi – og hadde fått publisert noen dikt. Derfor gikk han i dybden i klassisk litteratur og ble professor i Engelsk språk og litteratur i 1925.

Listen er da også lang over mennesker som nettopp viser til «Mere Christianity» for å forklare sin vei til kristen tro

En av vennene til Lewis var J. R. R. Tolkien. Han var også litteraturprofessor – men mest kjent i dag som forfatter av triologien Ringenes Herre og romanen Hobbiten. Tolkien var en bevisst katolikk. En nattlig samtale i september 1931, mellom Lewis, Tolkien og en annen kristen universitetsprofessor, førte Lewis til et nytt syn på kristen tro.

«En motvillig konvertitt»

Helt fra han forkastet barnetroen opplevde han det som utfordrende at et naturalistisk verdensbilde innebar at alt fra mytenes skjønnhet til moralske ideer var noe rent subjektivt. I boken Se det i øynene, som var et resultat av at han under 2. verdenskrig ble bedt av BBC om å holde fire serier med foredrag på radioen, beskrev han sin situasjon slik:

«Min innvending mot Gud var at universet virket så ondt og urettferdig. Men hvordan hadde jeg fått denne ideen om rett og urett? Et menneske kaller ikke en linje for krokete hvis det ikke har en forestilling om en rett linje. Hva var det jeg sammenlignet dette universet med da jeg kalte det urettferdig? Hvis hele sulamitten så å si var dårlig og meningsløs fra ende til annen, hvordan kunne jeg, som jo skulle være del av denne ‘sulamitten’, oppdage at jeg reagerte så kraftig mot det?»

Ikke minst verdens ondskap fikk Lewis, som tenåring, til å avvise eksistensen av en god Gud

Etter hvert konkluderte Lewis med at ideen hans om rettferdighet ikke kunne være bare subjektiv. Han syntes heller ikke det ga mening at et univers som utelukkende består av dansende atomer kan gi opphav til mennesker som søker etter fornuft, skjønnhet og mening.«I treenighetstiden i 1929 kapitulerte jeg, og innrømmet at Gud var Gud. Jeg knelte og bad – antagelig, den natten, den mest oppgitt og motvillige konvertitt i hele England», skrev Lewis i sin selvbiografi.

I 1929 begynte altså Lewis å tro på Gud. Det vil si, antagelig husket han feil. Alister McGrath argumenterer grundig for at hendelsen som Lewis forteller om må ha foregått våren 1930. Men selv om Lewis knelte ned – og ba til Gud – denne vårdagen i 1929 eller 1930, var han ikke blitt en kristen. Han hadde ikke noe forhold til Jesus Kristus som frelser. Det skjedde først over et år senere.

Brev fra en sjefsdjevel

I det ytre var det lite som endret seg da Lewis ble kristen. Det mest synlige var at han begynte å gå fast til gudstjeneste der han bodde – i utkanten av Oxford, med sin storebror Warren. Ellers fortsatte han som professor ved det berømte universitet.

Men det tok kort tid før forfatterskapet ble preget av hans kristne tro. Særlig boken Djevelen dypper pennen fra 1942, en svært original «brevsamling» der en erfaren djevel gir opplæring til sin yngre og mindre erfarne nevø, gjorde Lewis kjent for et større publikum.

Omtrent samtidig ble han bedt om å holde radioforedrag om kristen tro på BBC. De ble først utgitt i form av småbøker før Lewis i 1952 samlet og tilpasset stoffet og utga Se det i øynene.

Fornuftsekteskap

Til sine venners store overraskelse – ja, noen fikk først vite det mange uker senere – giftet C. S. Lewis seg mandag 23. april 1956. Vielsen var borgerlig.

Alt tyder på at den 57 år gamle ungkaren giftet seg med 41 år gamle Joy Davidman av praktiske årsaker. Han ville sørge for at den fraskilte kvinnen fra USA, med to sønner på ti og tolv år, ikke måtte forlate England. Rett etter vielsen dro han til Cambridge hvor han hadde hatt et professorat, ivaretatt gjennom ukependling, siden 1954.

Han syntes ikke det ga mening at et univers som utelukkende består av dansende atomer kan gi opphav til mennesker som søker etter fornuft, skjønnhet og mening

Det finnes flere tolkninger av ekteskapet mellom de to. Noen mener at Davidman utnyttet Lewis; at hun først og fremst var fascinert av hans kjendisstatus og trengte pengene hans. I filmen Shadowland fra 1993, som ble nominert til to Oscar, er fortellingen derimot at Lewis var en sosialt klønete mann som får et nytt liv i møte med en sjarmerende og intelligent kvinne.

Uansett endret forholdet seg da Davidman et halvt år senere får påvist kreft med spredning. Da vil Lewis at ekteskapet skal bli mer fullverdig – og sørger da for en slags kirkelig vielse.

Knust av sorg

I 1960 dør Joy Davidman – etter en helsemessig berg- og dalbane gjennom fire år. Lewis er knust, og skildrer det i boken En sorg som min. Den kom først ut under et pseudonym, antagelig fordi så mange venner hadde vært skeptiske til både ekteskapet og ektefellen. Det gjaldt ikke minst Tolkien.

I En sorg som min skriver blant annet Lewis om sin kamp med troen etter konas bortgang. Det var slett ikke første gang han berører det ondes problem. 30 år tidligere utga han Lidelsens problem som han selv beskrev slik: «Den eneste hensikten med denne boken er å løse det intellektuelle problemet som lidelsen gir oss».

Det er imidlertid lite som tyder på at hans egne filosofiske refleksjoner ga særlig trøst i møte med sorgen. Få uker før han selv døde, skrev han til en amerikansk forsker at boken, selv om «den slutter med tro», går den likefullt inn i «den mørkeste tvil».

Boken er blitt en av de mest leste av Lewis – og en av de mange som viser hans interesse for å sloss med de virkelig store spørsmålene. Antagelig er det derfor Lewis fortsatt leses med stort utbytte, og av mange regnes som den viktigste kristne tenkeren i det 20. århundre.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt