Ulykkelig rik

Black Friday står på trappene. Mange strømmer til butikkene for å sikre seg nye varer, drevet av en underbevisst tanke om at det kommer til å gjøre oss lykkelige. Likevel tyder mye på at begjæret for nye eiendeler ikke kommer fra et reelt behov, men er skapt av markedskrefter og reklame. Flere undersøkelser kan faktisk vise til at materialisme er negativt korrelert med livstilfredshet.

I vår kom den årlige lykkekåringen, Word Happiness Report, ut. Lykkeforsker Ragnhild Bang Nes sier til NTB at de største utfordringene i Norge er synkende livskvalitet, særlig blant de unge. Hva er det som gjør at lykkenivået har sunket? Hva er de ulike lykketyvene?

Tingenes symbolverdi

I reklamene fortelles det at hvis vi kjøper det som det reklameres for, vil livet vårt bli både bedre og lykkeligere. Det fører til det kjente jaget etter det neste. Man ønsket seg så gjerne en ny bil, men når man fikk den begynte ønsket om en enda nyere modell å vokse frem. Det er en stemme inni oss selv som alltid vil fortelle oss at det neste er det beste – om det gjelder jobben, huset, båten eller telefonen.

Jean Baudrillard er en fransk sosiolog og filosof. I boken hans The Consumer Society beskriver Baudrillard hvordan forbrukerkulturen har ført til en situasjon der varer og tjenester ikke lenger blir verdsatt ut fra den faktiske nytteverdien, men heller ut fra deres symbolske verdi og evnen deres til å signalisere status og identitet. Han hevder at reklame og markedsføring skaper et behov for varer som ikke har noen reell nytteverdi. Dette har ført til en overflod av unødvendige produkter og et konstant press for å oppgradere til den nyeste og beste versjonen.

Siden andre halvdel av det 20. århundre, spesielt etter andre verdenskrig, ble det vanlig å inneha mange eiendeler. I starten var eiendelene kun knyttet til nytte, men nå har vi kommet til et punkt der eiendelene ikke lenger bare er nyttig for oss, men gir oss identitet og mening. Baudrillard mener også at et kapitalistisk samfunn, preget av konsumkultur, fører til at verdien av ting blir målt ut fra symbolsk verdi heller enn faktisk nytteverdi. «Materialismen er det nye dominerende systemet for mening.» skriver han i fortsettelsen.

Når lykken vår avhenger av det vi eier, vil lykkenivået synke i tider der inflasjon og økte forskjeller inntreffer

Markedskreftenes propaganda

Er det en undervurdering av menneskelig fornuft å si at man finner sin mening i eiendelene sine og dermed selv lar seg eie? Eller er dette rett og slett vår svakhet? I møte med PR for ting vi ikke trenger lar vi oss likevel overbevise om at vi trenger det.

PR, som står for public relations, er et konsept utviklet av Edward Bernays. Bernays hevdet at mennesker ikke alltid handler så rasjonelt når man er i situasjoner der man blir eksponert for markedsføring. Det er fordi følelser og underbevissthet spiller en stor rolle i beslutningsprosessen. Han mente at ved å appellere til mennesket på denne måten, kunne man påvirke dem til å gjøre bestemte handlinger eller kjøpe bestemte produkter. I boken Propaganda skriver han at den sanne herskende makten i et samfunn er propagandaen fra markedskreftene.

Selv om vårt forbrukersamfunn er gjennomsyret av denne propagandaen ser vi likevel en økende bevissthet rundt et mer bærekraftig forbruk og en mer minimalistisk livsstil. Kan det være løsningen i møte med økende ulykken?

Lykkenivå og inflasjon

Eiendeler i seg selv er ikke det som fører oss til ulykke, men tanken om at man er avhengig av dem for å være lykkelig, gjør oss ulykkelige. Når lykken vår avhenger av det vi eier, vil lykkenivået synke i tider der inflasjon og økte forskjeller inntreffer. I følge den nyeste ungdataundersøkelsen er det nettopp to årsaker til at unge har mindre fremtidstro enn før: inflasjon og økte forskjeller.

I studien Materialism and life satisfaction: a Meta-Analysis kommer det frem at selv om det er en utbredt oppfatning at materialisme fører til tilfredshet, antyder empiriske studier det motsatte: at materialisme er negativt korrelert med livstilfredshet. Forfatterne av forskningsartikkelen, Newell D. Wright og Val Larsen fant at personer som identifiserte seg sterkt med materielle ting, som biler og hus, hadde høyere nivåer av stress når de ble konfrontert med trusler mot disse eiendelene.

Veldig mange nordmenn i dag har rett og slett mer enn man trenger, men er det egentlig sunt for oss? Kan det å gi bort penger og rikdom være et mål i seg selv? Eiendeler har ikke bare en økonomisk kostnad. Det vil også koste tid og oppmerksomhet av den som besitter den.

Full bod, men tom på innsiden

At Norge synker på World Happines Report fra 2021 til 2022 kan det være mange årsaker til. Med fulle hus, loft, kjellere, garasjer og hytter er det likevel mange som kjenner seg tomme på innsiden. Materialisme og konsumkultur kan være blant det som påvirker livskvaliteten og lykkenivået negativt.

Som samfunn blir vi derfor tvunget til å reflektere over våre verdier og prioriteringer, og tenke på hva som virkelig gjør oss lykkelige. Kanskje det er mer tid sammen med venner og familie, tid til å utforske nye steder og oppleve nye ting, eller tid til å dyrke egne interesser og hobbyer, eller setter vi all vår lit, mening og identitet i eiendelene våre?