Verdidebatt

Kan troende være farlige for diktaturer?

UKRAINA: Kirken kan misbrukes i krig, men den kan også være en god kraft. Det har historien lært oss.

Under årets nettverksmøte mellom europeiske kirker delte unge både fra Ukraina og Russland med vonde erfaringer fra krigen. Dette nettverket ble til i etterkrigstiden og under den kalde krigen, og et av hovedmålene var å bidra til forsoning i et splittet Europa.

Kirken hadde da en historie om ledere som brukte kirken til undertrykkelse, kirkeledere som misbrukte sin makt, men også kirkeledere som sto opp mot vold og et forkrøplet menneskesyn med livet som innsats. I samme tidsrom engasjerte også de store ortodokse kirkene seg i denne bevegelsen, de samme kirkene som nå står på hver sin side av krigen. Hvordan forholder kirkene seg til det, og hva er deres rolle i en krise- og krigstid?

Einar Tjelle, internasjonal direktør i Den norske kirke.
Beate Fagerli, seniorrådgiver, Kirkerådet

Ekstremt farlige for diktaturer

Konferansen av europeiske kirker har i de senere år fått spørsmål om nettverket er viktig. Men, så kom invasjonen av Ukraina og krigen. Fra podiet på generalforsamlingen delte offisielle representanter, mange unge, fra ukrainske og russiske kirker grufulle erfaringer fra krigen. De tegnet i realiteten opp et nytt bilde av Europa med sterke konnotasjoner til den kalde krigen. Fortellingene favnet vidt, fra konkret, lokalt sosialarbeid, som kirkenes samarbeid for flyktninger og krigsofre, til møte med økende fremtidsfrykt og følelse av håpløshet, hatprat og skarpere skiller mellom samfunnsgrupperinger.

En av hovedforedragsholderne på generalforsamlingen i Tallinn var den kjente opposisjonspolitikeren Sviatlana Tsikhanouskaya fra nabolandet Belarus. Hun kunne fortelle at situasjonen i Belarus er blitt kraftig forverret etter invasjonen av Ukraina. Hennes kritikk av hjemlandets diktatur, som hun kaller et tyranni, har ført til at hun lever i eksil i Litauen mens mannen sitter fengslet i hjemlandet. Som yngre politiker i en tidligere sovjetstat var det interessant å høre hennes budskap til kirkene: «Folk som får sin moralske styrke fra troen sin, er ekstremt farlige for diktaturer og veldig nødvendige for demokratier.»

Utsagnet kan skurre i ørene med tanke på at kirkeledelsen i flere kirker i regionen tydelig gir sin støtte til diktatoriske regimer. Men, Tsikhanouskaya siktet til det potensialet som finnes i kirkene. Når troen på Gud settes høyere enn politiske ledere, finnes det i kirkene et rom for reell maktkritikk. I tillegg til å be for fred i regionen, kom hun med sterke oppfordringer til kirkene om å støtte opp om arbeidet for demokratisk frihet i hele denne regionen, som hun presiserte er en del av Europa.

Når uavhengige nasjoner i Europa invaderes militært og med vold, når de angrepne forsvarer seg, står kirkene i Europa også i denne spenningen

Kan kirkene ha en politisk rolle?

Den russisk-ortodokse kirke har for mange år siden suspendert sitt medlemskap i Konferansen for europeiske kirker. Det gjør at denne europeiske organisasjonen ikke kan spille samme rolle som den tverrkirkelige organisasjonen Kirkenes Verdensråd har mulighet til. Likefullt spiller de ortodokse kirkene en viktig rolle i dette europeiske kirkefellesskapet, men uavhengig av Moskva. Slik sett kan det spilles en tydeligere rolle som «maktkritisk», mens Kirkenes Verdensråd er den eneste aktøren som kan etablere et rundebord mellom sine medlemskirker på begge sider av konflikten. Den norske kirke har sammen med kirkenettverket tydelig fordømt den russiske invasjonen, samt den uakseptable teologiske legitimeringen av krigen fra Den russisk ortodokse kirkes ledelse.

Når uavhengige nasjoner i Europa invaderes militært og med vold, når de angrepne forsvarer seg, står kirkene i Europa også i denne spenningen. Med en viktig historie fra etterkrigstiden i Europa, er det å håpe at dette nettverket kan bidra til å snakke sant om krigen, bygge bro og bidra til håp i tiden som kommer.

Mer fra: Verdidebatt