Verdidebatt

Er kristne mindre demokratiske?

MEDBESTEMMELSE: Min påstand er at kristne mennesker er mindre demokratiske enn andre. Det gjelder særlig de autoritetstro og konservative deler av kirken.

Det er mange vurderinger og kommentarer til kirkevalget i Vårt Land. Generelt er det den svake valgdeltakelsen man kommenterer. De fleste vil være enige i at dette ikke er bra for kirken. Men det er verdt å merke seg at dette er «kristen-interne» kommentarer. Det er knapt nok kommentert i andre aviser, og langt mindre problematisert. Og kanskje enda mer: Jeg mener også å registrere at det er den liberale del av kirken som er mest fremme med sine kommentarer.

Min påstand er at kristne mennesker er mindre demokratiske enn andre. Det gjelder særlig de autoritetstro og konservative deler av kirken. Jeg tror at for dem er demokrati og medbestemmelse et verktøy for de liberale deler av kirken; altså de som vil fremme bl.a. likekjønnede ekteskap.

Bøyer seg for ledelsen

Tor Martin Ødegaard, soldat i Frelsesarmeen og medlem av Den norske kirke

Jeg kan ikke belegge påstanden med forskningsbaserte fakta, men praksis fra kristne miljøer, viser at medbestemmelse og demokrati står svakt i frikirkelige miljøer. I frikirkemiljøer finner man seg i at vesentlige beslutninger tas av en liten gruppe mennesker (ofte menn) som er på en eller annen måte er utpekt av menigheten. Dette kan være såkalte råd eller eldste i menigheten. Menighetens lære og håndtering av medlemmer bestemmes ofte av et fåtall medlemmer. Det ropes sjelden etter åpenhet og medbestemmelse.

Praksis varierer nok om hvordan disse menneskene utpekes eller velges. Noen har menighetsmøter der man stemmer inn styre og ledelse. Andre steder er dette overlatt til forstandere/ledere og eldste. Krav om åpenhet og medbestemmelse kan ofte oppfattes som at medlemmer ikke er helt dedikert til menighetens retning og trosgrunnlag. Man betviler ledelsens beslutninger. Dette skaper både spenninger og splittelser.

Kristne miljøer er i flere tilfeller medvirkende til å gjøre vårt samfunn både mindre liberalt og mindre tolerant

Vårt Land har beskrevet større byggeprosjekter og vaklende økonomi i noen menigheter. I enkelte menigheter begrunnes slike prosjekter med at noen har fått åpenbaringer/profetier og der man påstår at man følger Guds ønsker. Når en ledelse bestemmer at en menighet f.eks. skal flyttes eller bedehus legges ned, er det mange i menigheten som bøyer seg for beslutningene uten at de forventer at de skal være med å bestemme. Gud har jo gitt beslutningstakerne denne myndigheten. Da blir krav om åpenhet og medbestemmelse oppfattet som kritikk og tegn på manglende tro. Dette trumfer demokratiske prosesser.

Meningstvang

Det liberale samfunn er under press. Professor Øverenget skriver i sin bok Intoleransens inntog om hvordan meningstvang utvikler seg i både politiske og religiøse grupper i vårt samfunn. Denne type debatt foregår internasjonalt, og liberale tenkere angripes fra flere miljøer, også fra konservative kristne i mange land.

Kristne miljøer er i flere tilfeller medvirkende til å gjøre vårt samfunn både mindre liberalt og mindre tolerant. Det hverken snakkes eller skrives om det i de fleste frikirkelige miljøer. Meningstvang synes å bli mer utbredt i konservative miljøer. Åpenbaringer og rettroenhet går foran åpenhet, medbestemmelse og demokrati. Og dette finner kristne mennesker i alle aldre seg i! (Sammenligningen med de evangelikale kirkene i USA lar jeg ligge i denne omgang.)

Min oppfordring er at kristne miljøer i større grad åpner for demokrati og medbestemmelse. Kristne miljøer bør være fyrtårn for debatt, meningsutveksling, aksept for annerledestenkende. Kristne ledere bør stå i fremste rekke for å forsvare vårt liberale samfunn og sikre demokratiske prosesser når beslutninger skal tas. Og vi må alle delta i de demokratiske prosessene vi har mulighet til, herunder kirkevalget.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt