Misvisende og tabloid om kirkevalget

«Kirkevalget koster over 70 millioner – kunne lønnet hundre prester i ett år». «Hver stemme i Kirkevalget kostet 260 kroner».

De tabloide og misvisende oppslagene fra Dagen og Vårt Land spredte seg fort via NTB til en rekke medier, inkludert Dagsnytt 18 i NRK. Flere hevdet at den lave deltakelsen måtte være spikeren i kisten for dagens valgordning og at kirkepartiene ikke fungerer.

Tabloide vinklinger krydret med tall og statistikk får enkelt spalteplass og spres fort til mange medier slik at mange leser det. Det gir kirkevalget negativ oppmerksomhet og skaper et inntrykk av kirken og valget som er feil. Vi kan ikke la enkle og feilaktige påstander danne grunnlaget for hvordan vi skal utvikle kirkedemokratiet videre.

La meg kjapt innrømme at jeg er skuffet over den overraskende lave valgdeltakelsen. Med digitalt valg i over en måned, muligheten til å forhåndsstemme på det lokale menighetskontoret og tusenvis av åpne valglokaler på valgdagen, har det aldri vært enklere å stemme. Årsaken til nedgangen er helt sikkert sammensatt, og vi må diskutere og evaluere valgordningen, valggjennomføringen og ikke minst hvordan velgerne ble informert om valget. Jeg har selv noen tanker, men først vil jeg avsløre hvorfor sakene jeg nevnte innledningsvis er misvisende.

[ Trond Bakkevig: Kanskje må vi innse at Stortingets ønsker for kirkevalget ikke lar seg virkeliggjøre ]

Litt tallknusing

Etter stat-kirkeforliket i 2008 har Stortinget bestemt hvordan kirkevalget skal gjennomføres og 70 millioner kroner er gitt til gjennomføring av hvert valg. Først etter at kirkeloven ble opphevet fra 1. januar 2021 kan Den norske kirke i større grad selv bestemme hvordan valget skal gjennomføres.

Demokrati koster, og Stortinget har tatt regningen for et kirkevalg som er koblet til offentlige valg. Ja, jo færre som stemmer, jo mer koster hver stemme. Men hva er sammenlikningen? I 2015 var det nesten dobbelt så mange som stemte, så da var stemmene billigere. Men det kan godt hende det er urealistisk å forvente slik oppslutning igjen, i og med at vigsel for likekjønnede par skapte så stort engasjement.

Det som er helt sikkert er at et kirkedemokrati koster

Og hva er alternativet? 100 prester er ifølge Vårt land et alternativ. Men det stemmer jo ikke. For det første må de 70 millionene fordeles over fire år, noe som blir 17,5 millioner. Det er nok til å lønne mellom 20 og 25 prester. Men 20 prester kan ikke erstatte et kirkevalg som gjør at kirkens 3 millioner stemmeberettigede kan være med å bestemme hvem som skal lede folkekirken.

Endringene vi skal gjøre framover må være kunnskapsbaserte og vi må forstå konsekvensene av dem. Derfor vil jeg ikke allerede nå konkludere med at dette er spikeren i kista for dagens valgordning. Årets valg har gitt oss nyttige erfaringer, som gjør at vi kan se på kostnader og kirkevalg i sammenheng. Åpen folkekirke vil selvsagt være med på å vurdere om det er måter å gjøre det billigere på, samtidig som vi ivaretar at alle får delta. Det som er helt sikkert er at et kirkedemokrati koster.

Folk vil ha kirkepartier

Det blir påstått at ordningen med kirkepartier skulle øke valgoppslutningen. Det er feil. Åpen folkekirke ble dannet for å gi velgerne et tydelig alternativ ved kirkevalget i 2015. Det begeistret medlemmene så mye at over 60 prosent stemte på oss. Vi gikk til valg på at alle skulle få gifte seg i kirken, og det ble en realitet halvannet år seinere. Bønnelista og Frimodig kirke har kommet til siden.

Folk flest har dessverre ikke hatt peiling på at det har vært et kirkevalg

Det er selvsagt lov å være uenig i at vi skal organisere oss og gå til valg på et valgprogram som gjør at velgerne forstår hva de stemmer på, men det blir villedende å si at kirkepartier «ikke fungerer». Det er dessuten ikke slik at uenigheten kom inn i kirkedemokratiet med Åpen folkekirke. Vi har bidratt til å få konfliktene, som før var i det skjulte, frem i det åpne rom. Vi har også skapt en arena der folkevalgte kan diskutere og sette seg inn i sakene før de kommer til behandling.

Ved dette valget stemte 65,2 prosent på en liste med et program. Dette er det tredje valget hvor over 60 prosent av velgerne stemmer slik, så det er kanskje nærliggende å konkludere med at kirkepartier er noe kirkemedlemmene vil ha og at flest ønsker at Åpen folkekirke skal lede an. Og det er verdt å merke seg at selv med halvert valgoppslutning fra 2015 har Åpen folkekirke over 45 prosent av stemmene.

[ Sjefen kalla han «talknusar»: E-postar viser at Sindre Finnes kontakta statsministerens kontor med tips ]

Dårlig informasjon om valget

Vi i Åpen folkekirke har jobbet hardt for at folk skulle få kunnskap om kirkevalget og hva som har stått på spill. Men i stor grad har vi opplevd å være informasjonsmedarbeidere for kirkevalget. For folk flest har dessverre ikke hatt peiling på at det har vært et kirkevalg, så det er det vi har fortalt folk om – og hvorfor det er viktig å stemme. Hvorfor de skal stemme på Åpen folkekirke har kommet i annen rekke.

Det er symptomatisk at første gangen flere medier rapporterer om kirkevalget, var da resultatet viste at oppslutningen hadde gått ned

For første gang sendte ikke kirken ut valgkort til medlemmene med informasjon om valget. Det må vurderes hva slags effekt det har hatt å ikke ha noe direkte kommunikasjon med alle medlemmer av Den norske kirke. Jeg tror det kan ha vært avgjørende.

Koblingen kommune- og fylkestingsvalg har både vært positiv og negativ. Positiv fordi folk er i valgmodus, men denne gangen har det vært krevende å få spalteplass siden det har vært enda tøffere kamp om oppmerksomheten, med nærmest dødt løp mellom blokkene i kommunene. Det har nok bidratt til at det har vært enda vanskeligere å nå igjennom med budskapet. At mange redaksjoner har takket nei – og i mange tilfeller ikke svart – på tips om saker forsterker det inntrykket. Det er symptomatisk at første gangen flere medier rapporterer om kirkevalget, var da resultatet viste at oppslutningen hadde gått ned.

Kirkevalget 2027

Kirken har åpenbart en jobb å gjøre og vi må se på hva som kan gjøres for at dette skal bli bedre til neste gang. Ikke minst må vi evaluere erfaringene med digitalt valg og hvordan det kan videreutvikles for å øke oppslutningen. Her ligger det store muligheter og det kan godt hende at et digitalt valg bør være hovedordningen i 2027. Men dette må vi først avgjøre når vi har fått en kunnskapsbasert gjennomgang av årets kirkevalg og ser hvilke veivalg vi har fram mot neste kirkevalg i 2027. Da håper jeg vi har fått på plass en valgordning som gir flere kirkemedlemmer lyst til å stemme.

[ Menighet ville endre trosbekjennelsen, biskopene sa nei ]