Kirkevalget koster over 70 millioner kroner – kunne lønnet hundre prester i ett år

70.800.000 kroner.

Det er summen Den norske kirke i år betaler for å gjennomføre kirkevalget, skriver avisa Dagen, som har fått innsyn i tallene fra Kirkerådet.

Omkring halvparten av midlene går til de lokale menighetene, slik at de kan gjennomføre valget lokalt.

Kunne ansatt 102 nye prester

For de omlag 70 millioner kronene Den norske kirke i år bruker på valget, kunne de eksempelvis lønnet 102 nyutdannede sokneprester i ett år, inkludert utgifter til arbeidsgiveravgift.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum erkjenner at prisen er høy, men mener de er i gang med å finne ut hvordan de kan gjøre det billigere:

– Det er ikke bærekraftig at vi bruker så store ressurser, både økonomi og personal, på kirkevalget. Vi jobber stadig med å finne nye måter å gjøre dette på, sier Raaum til Dagen.

[ Ta Vårt Lands kirkevalgomat her ]

– Trenger ikke kirkepartier

Omkring 6,6 millioner kroner er satt av til valgkampstøtte slik at listekandidatene og de kirkelige partiene kan drive valgkamp.

Det har fått medlem i Oslo bispedømmeråd og kandidat på nominasjonskomiteens liste, Arve Juritzen, til å se rødt.

– Åpen folkekirke har tre ansatte som driver valgkamp og som skal bæres av kirkens økonomi. Vi trenger så absolutt ikke kirkepartier med heltidsansatte, hevder han.

Valgdeltakelsen i kirkevalget i 2019 lå på 12,6 prosent. Juritzen peker på at kostnadene til valget ikke står i stil med den lave deltakelsen:

– Det er altfor mye penger å bruke på et valg som så få mennesker deltar i. Kirken må se på andre måter å drive kirkedemokrati på, inklusivt kirkevalget, sier han til Dagen.

Eilif Hallingstad Finnseth er rådgiver i Åpen folkekirke (ÅF) og peker på at alle de kirkepolitiske listene får samme sum med valgkampmidler:

– Alle listene får samme støtte fra Kirkerådet til å drive valgkamp. I tillegg til lederen, har vi to ansatte som jobber midlertidig med valgkamp. Alle lister står fritt til å bruke pengene sine på det de måtte ønske, enten det er å sponse søkerord, annonser eller lønnet arbeidskraft, sier han til Vårt Land.

Han mener det kan være gode grunner for å ansette noen i valgkamp-perioden:

– Det er mange henvendelser i en valgkamp, for eksempel har vi brukt noen dagsverk på å bistå Vårt Land i valgomaten deres, sier Finnseth.

Det er ikke bærekraftig at vi bruker så store ressurser, både økonomi og personal, på kirkevalget

—  Kristin Gunleiksrud Raaum

– Ville ikke hatt legitimitet

Bernt Aardal er valgforsker og professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han har tidligere kritisert valgdeltakelsen på 12 prosent, som han mener er for lav til å kunne skape legitimitet om valget.

---

Legitimitet

• At noe har legitimitet vil si at det er bredt akseptert, enten fordi det er godkjent i lov eller fordi det av andre grunner anses rettmessig eller rettferdig.
• Ofte kan det som har sterk støtte i folkemeningen bli ansett som legitimt, selv om det ikke alltid vil gjelde.

Kilde: Store norske leksikon

---

– Om man bruker vanlige mål på kirkevalget er 12 prosent bare en fiasko, sa han til Vårt Land tidligere i sommer.

Likevel mener Aardal det ikke er gitt at legitimiteten til valget øker i takt med oppslutningen:

– Det kan føre til at passive medlemmer i Den norske kirke (DNK) kan bli utslagsgivende. Hva slags legitimitet er det når folk som kanskje ikke har noe forhold til DNK kan være utslagsgivende, spør han retorisk, og peker på at DNK har mange medlemmer som ikke har et aktivt forhold til kirken.

[ – Skal 4-åringen få vifte med pride-flagg? ]

Kirkerådsleder Raaum stilte seg kritisk til uttalelsen, og sier at hun ikke vil lage et skille mellom A- og B-medlemmer:

– Jeg ønsker å bidra til alle måter som skaper engasjement. Alle kirkens døpte medlemmer skal få være med på å bestemme hvordan kirken skal være, sa hun den gang til Vårt Land.

---

Kirkevalget 2023

• Kirkevalget 2023 arrangeres i september, parallelt med det offentlige kommunestyre- og fylkestingsvalget.
• Her velges representanter til menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet (Den norske kirkes øverste demokratisk valgte organ). Valgperioden er på fire år.
• 2023 er det første året man kan forhåndsstemme digitalt.
• Listene over hvem som stiller til valg til menighetsråd og bispedømmeråd finner du på nettsidene til Den norske kirke.

---