Om å velge sine språklige bilder med omhu

Sist søndag, 24. september, feiret jødene Yom Kippur – forsoningsdagen – den helligste og største av de religiøse festene i jødedommen. Takk til NRK og journalist Hanne Næss Tremoen for en fin reportasje på nrk.no denne dagen, om hvordan unge jøder i Norge i dag markerer Yom Kippur på ulike måter.

«Krype til korset»

Men helt avslutningsvis i reportasjen bærer det galt av sted, når journalisten beskriver Simon, en av de som ble intervjuet i reportasjen, og hans vei til forsoning i egen familie på denne måten: «Simon kraup til korset, og bad familien om unnskyldning.»

Å krype til korset er selvsagt en metafor, og betegner det som skjer når vi innser at vi har gjort noe galt, og ber om unnskyldning overfor de vi har såret eller forbrutt oss mot. Det henspiller til det som er selve kjernen i kristendommens forsoningslære, hvor Jesu død på korset er det som forsoner mennesket med Gud, og som også gir forsoning oss mennesker imellom.

Opp gjennom historien har jøder i Europa smertelig fått erfare hva det vil si å krype til korset – om enn i en annen forstand enn i metaforen

Jødeforfølgelser gjennom århundrene

I juni fikk jeg være med som forelder på klassetur til Polen, der vi blant annet fikk besøke konsentrasjons- og utryddelsesleirene Auschwitz og Birkenau. Dette absolutte bunnpunktet i vår sivilisasjons historie står i rekken av en århundrelang forfølgelse av jøder midt i det kristne Europa, som kulminerte med nazistenes forsett om å utrydde alle jøder og alle spor av jødisk kultur i Europa. Også i Norge ble en stor del av den jødiske befolkning sendt til døden i konsentrasjonsleirene.

Opp gjennom historien har jøder i Europa smertelig fått erfare hva det vil si å krype til korset – om enn i en annen forstand enn slik vi bruker denne språklige metaforen i vår dagligtale i dag, og slik den er bærer av viktig kristent trosinnhold. Under vedvarende jødeforfølgelser gjennom århundrene, progromer og den spanske inkvisisjonen, fikk titusenvis av jøder valget mellom å konvertere til kristendommen eller å dø. Jeg vil tro at metaforen «å krype til korset» gir helt andre assosiasjoner for jøder helt opp til vår tid, enn den gjør for nordmenn flest – som hører til i en kristen kulturkrets hvor kristendommen på alle måter har preget vår kultur og vårt språk.

Uheldig metafor

Som prest i Den norske kirke er jeg selv en som peker på korset og på det kristne budskapet om forsoning, nåde og tilgivelse som korset er bærer av. Dette budskapet deler jeg med stor frimodighet til alle som vil høre, også til våre jødiske landsmenn. Men jeg ville aldri brukt metaforen «å krype til korset» i en samtale med en jøde, i alle fall ikke på Yom Kippur – denne helligste dagen for jødene – den dagen de feirer og markerer sin vei til forsoning med Gud og med hverandre.

PS: Dette innlegget ble sendt til NRK Ytring allerede søndag 24. sept., men NRK avslo å publisere. Reportasjen som omtales er imidlertid blitt endret pr. 27. sept, og den setningen det refereres til i innlegget over lyder nå slik: «Simon svelgde stoltheita si, og bad familien om unnskyldning.»

[ «Når hat rammer jøder, blir det nesten alltid stille. Forferdelig, ubehagelig stille» ]