Verdidebatt

Dårlig informasjon om kirkevalget

KIRKEVALG: Ett viktig informasjonstiltak manglet ved årets kirkevalg.

Oppslutningen om årets kirkevalg ble laber. Mer enn 30 prosent færre stemte i år sammenliknet med forrige valg for fire år siden da 12,6 prosent av kirkemedlemmene over 15 år gikk til stemmeurnene. Fire år før det igjen var oppslutningen på 16,7 prosent, som er tidenes høyeste kirkevalg-deltakelse.

Manglende valgkort

Jeg er ikke så overrasket over årets nedtur. En viktig årsak til nedgangen kan være at mange av kirkemedlemmene i år ikke var klar over at det var kirkevalg. Kirkerådet valgte nemlig å la være å sende ut valgkort til sine medlemmer denne gangen, noe de gjorde ved de to forrige valgene.

Etter min mening var utsending av valgkort til de 3,5 millioner medlemmene, det viktigste informasjonstiltaket som ble gjort ved de foregående valgene. Ved å få valgkort i posten ble de for det første klar over at det er noe som heter kirkevalg. For det andre kunne de se hvor de skulle avgi sin stemme. Jeg frykter at en god del av kirkemedlemmene har gått glipp av denne informasjonen ved høstens valg.

Effektiv informasjon er dyrt

Dersom dagens valgordning med kirkevalg skal fortsette, må kirken utrede hvordan de kan informere mer effektivt. Det er tydeligvis ikke nok at valget skjer samtidig med, og i et tilstøtende lokale til kommunevalget. Spredt informasjon i avisannonser og på busstopp, er trolig heller ikke effektivt nok.

Men effektiv informasjon er dyrt, og den kostnaden må kirken ta dersom man ønsker en bedre oppslutning om valget. Da vil digitale valgkort være aktuelt og trolig billigere, og muligheten til å stemme digitalt også på valgdagen, må utredes videre.

Det blir sentralt å få kunnskap om flertallet av medlemmene var klar over at det var kirkevalg i år, og om de var informert om hvor og hvordan de kunne stemme

Gammel valgordning

Alternativet er å gå tilbake til slik valget av bispedømmeråd og kirkemøte var før 2009. Da var det et indirekte valg der de eksisterende menighetsrådene stemte på kandidater som i sin tur ble valgt inn i bispedømmeråd og til kirkemøte. Men da lå valgoppslutningen ved menighetsrådsvalget på skarve 3-4 prosent, siden valglokalene var i lokale menighetshus og kirker.

Likevel, en slik ordning med indirekte valg, er en legitim demokratisk ordning. Den er dessuten tuftet på kirkens grunnenheter, de lokale menighetene. Delegatene/representantene i Norges nest største ikke-statlige organisasjon etter Den norske kirke, Norges idrettsforbund, velges tilsvarende indirekte til Idrettstinget, gjennom de mange lokallagene og kretsene.

Uansett, Den norske kirke må nå, i lys av årets dårlige valgresultat, vurdere eller revurdere valgordningen. Det blir sentralt å få kunnskap om flertallet av medlemmene var klar over at det var kirkevalg i år, og om de var informert om hvor og hvordan de kunne stemme.

Og når resultatet ved årets valg ble såpass labert, sett opp mot de store ressursene som ble brukt, er det enda et argument for å tenke seg grundig om. 70 millioner kroner kan kanskje heller brukes til å være folkekirke for folk – der folk er.



Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt