Et vellykket digitalt valg

Den norske kirkens medlemsavstemninger har de siste fireårsperiodene vært koblet til de offentlige valgene til kommunestyrer og fylkesting. At disse valgene skulle gjennomføres «samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, valg til Stortinget eller fylkesting og kommunestyrer» var påkrevd gjennom kirkelovens bestemmelser om valg.

Med utgangspunkt i tanken om det livssynsåpne samfunn er en slik forankring, sammenkobling og utenifra-bestemmelse dypt problematisk. Dessverre ble ikke denne sammenkoblingen fjernet i forbindelse med innføringen av lov om tros- og livssynssamfunn.

Derimot er det i særlovgivningen for Den norske kirke i den nye loven angitt at det er en mulighet for Den norske kirke å holde på denne valgordningen, men det er opp til kirken. Selv om jeg skulle ønske at norske politikere var såpass prinsipielle at de så problemet med å tillate at private valg internt i medlemsorganisasjoner foregår i umiddelbar nærhet og samtidig med offentlige valg så får jeg tydeligvis ikke det ønsket innvilget med det første.

Selv om jeg prinsipielt skulle ønske at det var norske politikere som valgte å koble fra samrøret, så skal jeg juble om Den norske kirke selv går bort i fra dette

Problematisk lovgivning

Det problematiske ved dette ble (igjen) tydeliggjort av Johannes Morken i Vårt Land før valget da han skisserte en strategi for Human-Etisk Forbund om å kreve tilsvarende mulighet for våre interne valg. Dessverre blir ikke én feil riktigere av at vi gjør enda flere feil, men tankeeksperimentet er talende. Det ville vært helt urimelig om andre medlemsorganisasjoner skulle kreve noe slikt.

Både det at det finnes særlovgivning for Den norske kirke, men også det at denne typen muligheter finnes er en av mange tydelige tegn på at vi fremdeles har en statskirke i Norge, slik jeg har bedt om avklaringer på tidligere. Med tanke på at den rådende tanken er at vi skal gå bort i fra en statskirkeordning så må vi også være ærlige om at det gjenstår en del arbeid med denne skilsmissen. Valgordningen er en del av denne skilsmissen.

Slike krav fra det vi kan omtale som konservativt kirkelig hold har kommet i flere år som i denne saken har et (hovedsakelig) felles standpunkt med Human-Etisk Forbund. Uavhengig av hvor ukomfortable vi er som meningsfeller. Da er det særlig gledelig at jeg nå ser stadig flere liberale stemmer i Kirken som også peker på dette, selv om dette nok ikke enda kommer fra Åpen Folkekirke.

[ Sigrid Rege Gårdsvoll: Kyrkja må droppe valdagen ]

Endring i synet på valgordning

Det er interessant når Sigrid Rege Gårdsvoll i Vårt Land peker på utfordringene for Kirken selv med å opprettholde dagens kirkevalgordning, som sett utenfra ikke synes å være nevneverdig bærekraftig. Særlig interessant blir det når hun skisserer et mulig kompromiss mellom fløyene i Den norske kirke: «Kva med ein månad med digital røysting, og to-tre sundagar der ein også kan røyste i kyrkja sine lokale? Ideelt sett bør også denne røystinga skje digitalt, med sikra datautstyr og gode medhjelparar tilgjengeleg, slik at ein i størst mogleg grad kutter ned på ressursbruken i tilknyting til valet.»

Som motstander av dagens ordning og de forstyrrelsene for det offentlige valg det medfører så fremstår dette umiddelbart som en god idé. Samtidig ville jeg tro at dette ville kunne være en mulighet for Den norske kirke til å få plass i media og være aktuelle med de debattene som preger valget. I hvert fall mer enn de kan når de må konkurrere med 350-isj offentlige valg med tilhørende debatter, stormer, og skandaler.

Selv om jeg prinsipielt skulle ønske at det var norske politikere som valgte å koble fra samrøret mellom offentlige valg og valgordninger i private organisasjoner så skal jeg juble om Den norske kirke selv går bort i fra dette.

[ Sjokkval: Fyrstekandidat kom ikkje inn i Oslo bispedømeråd ]