Det har over flere år vært debatt knyttet til manglende kirkelig rekruttering, spesielt til de kirkefaglige stillingene med høyrere utdanning. Det er en bekymring på tvers av de kirkefaglige profesjonene. Vi merker oss et sterkt press mot profesjonsutdanningene.
Når det gjelder presteutdanningen er det viktig å poengtere sterkt at vårt anliggende er å tydeliggjøre at det nå må gires opp når det gjelder insentiver for å styrke rekrutteringen til profesjonsløpet for prester, som innebærer stor økonomisk byrde, som må lønne seg. Vi mener at i dagens situasjon er ikke dette tilfredstillende nok. Kirken selv har sagt at for prester skal fortsatt full cand.theol utdanning være hovedveien. Men i praksis legges det ikke opp i ordning til at dette sammenlignet med alternative veier er attraktivt nok.

Kirkemusikkutdanninga
På kirkemusikkfeltet er den kanskje største uroen knyttet til en tendens til at en del fellesråd og menighetsråd desavuerer den kirkemusikkutdanninga som samfunnet holder seg med, og forbigår kandidater med slik utdanning både ved utlysing og ved utvelgelse til intervju.
I forlengelse av dette bør utdanningsinstitusjonene for kirkemusikere i sin undervisning i større grad innlemme de siste tiåras musikalske utvikling i Den norske kirke, slik den eksempelvis kommer til uttrykk i vår nåværende salmekanon. Blant kirkemusikerne er det både vigsla og ikke-vigsla ansatte med høy kompetanse og utdanning, det være seg 4,5 eller 6 år. Slik vi vurderer det, blir deres kompetanse ikke tilstrekkelig verdsatt av kirken og en del arbeidsgivere.
Egnethet og faglig styrke bør ligge til grunn for kirkens langsiktige rekrutteringsstrategi
Vi ser at Den norske kirke trenger kirkemusikere uten kirkemusikalsk utdanning for å få besatt de ledige stillingene rundt om i landet, og vi anerkjenner det arbeidet de gjør. Samtidig er det viktig for oss å understreke betydningen av kirkemusikalsk fagkompetanse, og at høyere kirkemusikalsk utdanning skal gi økonomisk uttelling. Et strategisk program for rekruttering til kirkemusikeryrket er under utarbeidelse. Programmets mål er å sikre at Den norske kirke, utdanningsinstitusjonene og arbeidslivets parter gjennom holdninger og ordninger legger best mulig til rette for økt rekruttering.
En kunnskapsorganisasjon
Vil Den norske kirke være en kunnskapsorganisasjon fremover som tiltrekker seg høy kirkefaglig kompetanse? Da må insentiv til profesjonsutdanningene styrkes betraktelig og fagligheten må verdsettes for både prester og kirkemusikere med lang utdanning.
Det forplikter å skulle være en kunnskapsorganisasjon og en arbeidsplass med profesjonsgrupper, også i form av god lønn, gode arbeidsforhold, faglige utviklingsmuligheter og kompetansekrav. Hvis Den norske kirke fortsatt ønsker å være en kunnskapsorganisasjon med kompetente medarbeidere, må en våge å snakke høyt om og profilere kvalitet, og ikke bare ha et ensidig kortsiktig fokus på kvantitet. Egnethet og faglig styrke bør ligge til grunn for kirkens langsiktige rekrutteringsstrategi.
Det er flere forslag vi kan spille inn: Det kan være avskriving av studielån, lønn under utdannelse og uttelling lønnsmessig og i tariffsystemet at en har kirkefaglig høy kompetanse. Vi regner med at dette siste vil bli tema i tarifforhandlingene 2024.
Vi som organiserer LO-medlemmer i kirken, håper kirken nå er moden til å ta denne helt nødvendige samtalen om viktigheten av faglighet og utvikling av tverrfaglig samhandling av høy kirkefaglig kvalitet.
[ Åste Dokka: «Vi må begynne å snakke om hva vi mener, ikke hvordan det føles å mene det» ]