Verdidebatt

Vil kirken være hellig?

DEN NORSKE KIRKE: Kontorbygg med tårn, nedvurdering av liturgi og sakrament og ensidig politisk slagside. Husker våre ledere at kirken skal være et hellig sted?

Nye kirkerom er ikke kirkerom. De er konferansesaler. Moderne altre er så vidt et trappetrinn. Bare bordet med den hvite duken avslører at der borte skjer det noe spesielt. Men bordet er selvsagt flyttbart. Rommets vegger er nakne. Utsmykning er passé.

Tradisjonelt har kirkens arkitektur og interiør betydd noe. Bygget utstrålte at her forkynnes verdens vakreste budskap — at Gud selv ble menneske og ga seg selv for oss. At vi mennesker ønsker å gi noe av det lille, fattige vi har tilbake. At her kan du høre Ordet forkynt og få del i sakramentene. Arkitektur og interiør hjalp lekfolket med å forstå evangeliet. I dag blir vi avspist med et høyt tak. På utsiden kunne det like gjerne vært et kontorbygg med tårn.

Stefan Heggelund

Trivialisering av det sakrale

Hva skjer så i gudstjenesten? De fleste menigheter er tro mot liturgien. Men vi har alle vært på gudstjenester der liturgi er sløyfet av hensyn til tid eller «for de som ikke er kirkevant». Er for eksempel dåpsbarna for mange og dåpsfølgene for store blir nattverden ofte kuttet. Så er altså de faste kirkegjengerne blitt redusert til gjester og sakramentet er dem frarøvet. Er dette verdig og rett? Er det Zwingli som er vår kirkefar? Mannen Martin Luther måtte avbryte samtalene med, på grunn av hans fornektelse av nattverdens realitet?

På samme måte gjøres dåpen til noe trivielt ved «drop-in-dåp». Jeg mener det bare skal være å banke på en kirkedør og be om dåpssamtale og deretter dåp, så skal du få det om du tror. Men sakramentets markedsføring er ikke akkurat sakral.

Uansett hva som sies i prekenen, så sies sannheten i liturgien. Der ytrer vi trosbekjennelsen, der ber vi sammen, der får vi syndenes forlatelse og der innstiftes nattverden

Liturgien er viktig

Det finnes tradisjoner der liturgi og sakrament ikke er viktig. Men det gjelder ingen av de klassiske kirkesamfunnene. For det første er liturgien bibelsk. Leddene er bl.a. inspirert av hvordan himmelsk tilbedelse er beskrevet i Johannes åpenbaring. For det andre entrer vi rett inn i en to tusen år lang tradisjon. I en flyktig tid der alt forandres er det evige en verdi i seg selv. For det tredje er liturgien lekfolkets beskyttelse. For uansett hva som sies i prekenen, så sies sannheten i liturgien. Der ytrer vi trosbekjennelsen, der ber vi sammen, der får vi syndenes forlatelse og der innstiftes nattverden.

Liturgien er ikke et perifert spørsmål. I Konkordieboken skriver de lutherske reformatorene: «Med urette blir våre beskyldt for å avskaffe messen. For hos oss blir den beholdt og feiret med den største ærefrykt.» Og: «Messen blir nemlig hos oss feiret hver søndag og alle høytidsdager. Der blir sakramentet rakt dem som vil bruke det, etter at de har skriftet og fått avløsning.»

Selv har jeg vært på gudstjeneste der vi i felles bønn har bedt for politiske løsninger det er helt legitim uenighet om i samfunnet. Skal man føle seg hjemme da?

Politisk slagside

Men uansett hva som måtte foregå på søndager: I det daglige kan vi vel stole på at våre ledere gjør det de kan for å spre evangeliet? Kanskje gjør de akkurat den oppgaven mer i det skjulte. I sosiale medier går det mest i visitas, vigsling og jubileum. Offentlige uttalelser er som regel politiske. Og det er politikk med slagside den ene veien. Selv har jeg vært på gudstjeneste der vi i felles bønn har bedt for politiske løsninger det er helt legitim uenighet om i samfunnet. Skal man føle seg hjemme da?

Kirkens viktigste oppgave er å forkynne Jesus korsfestet og oppstanden, at syndene våre tilgis, og at Gud elsker oss så høyt at han heller ville dø enn å leve uten oss. I handling betyr det å rope evangeliet med sitt liv, slik den katolske helgen Charles de Foucauld formulerte det. Selvsagt er en kristen samfunnsengasjert, og en kirke som ignorerer fattigdom er ikke en kirke. Samtidig skal vi nå folk med evangeliet, at de skal komme til tro på den ene sanne Gud. Uansett hvem de stemmer på.

Den norske kirke er ikke en reformert kirke, det er ikke en baptistkirke. Det er en luthersk kirke. Og hva er det? Igjen fra Konkordieboken: “(…) kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett.” La det være slik!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt