Menighetene lener seg for mye på den harde kjernen

Kirkemøtet behandlet i august Den norske kirkes årsrapport for 2022. I strategien «Kirken er mer for flere» inngår å «skape en mangfoldig, rekrutterende og inkluderende arbeidsplass og frivillighetsarena.»

Utfordringsbildet for 2023 tilsier også at frivilligheten blir stadig viktigere. I mai skrev elleve unge prester et innlegg i Vårt Land der de pekte på behovet for annerledes ressursbruk og større plass for frivillige.

Kirkens 76.000 frivillige utgjør to prosent av medlemmene. Det er et vekstpotensial – hva gjør så kirken?

Bæres av kjernefrivillige

Boken En god frivillighetskultur (IKO-forlaget) gir et oppdatert bilde av kirkelig frivillighet. I de 14 menighetene som har deltatt i undersøkelsen ansees frivillighet som naturlig og selvsagt, et kjennetegn på en levende menighet og en del av kirkens DNA.

Menighetene forteller at de ønsker mer involvering og at nye kommer til. Frivillighet tillegges stor betydning, men den underkommuniseres både i informasjon og i forkynnelse. Kirkefrivilligheten har et bredt aktivitetstilbud for alle aldersgrupper. Det gis utadrettede tilbud hvor mennesker får være deltakere, men disse blir sjelden nye frivillige.

Derimot bæres svært mye menighetsarbeid av kjernefrivillige. De har stort engasjement, høy alder og motiveres av kristentro. De stiller opp av vane, uavhengig av helse og livskvalitet, og bidrar til aktiviteter hvor de selv deltar. Dersom en strategisk satsning uteblir, risikerer kirken at eldre frivillige avslutter sitt engasjement uten at yngre kommer til.

Utfordrende rekruttering

Rekruttering skjer fordi man blir spurt. Forespørsler kommer gjennom nettverk og bekjentskaper. Mangler man nettverk grunnet arbeidsledighet eller kronisk sykdom, går man under radaren. Siden like rekrutterer like, har frivillighetsmiljøer en tendens til å bli ensartede. Det er lettest å spørre de som allerede er aktive. Det diakonale idealet om inkluderende fellesskap gjør dermed dagens rekrutteringspraksis utfordrende for kirken.

Hvis kirken signaliserer at frivillig innsats er for bekjennende og praktiserende kristne, blir rekrutteringsgrunnlaget lite

Menighetene opplever selv at de ikke satser nok for å rekruttere nye frivillige. Dette gjelder foreldrefrivillige som følger opp egne barn, og prosjektfrivillige som engasjerer seg for eksempel i dugnader. Menighetens oppdrag er å utvide fellesskapet, men idealene møter en annerledes virkelighet: Kirkens frivillige gjenspeiler ikke befolkningen i soknet. Miljøene sementeres innenfra. I menighetens nettverk lever grupperinger sitt eget liv omkring sin aktivitet.

Manglende ettervekst er bekymringsfullt. Likevel har menighetene ikke tatt utfordringen på alvor ved å arbeide mer systematisk. De har i stedet lent seg på kjernefrivillige. Det gjør rekrutteringsgrunnlaget mindre, siden det er fallende oppslutning om organisert religion i samfunnet. Hvis kirken signaliserer at frivillig innsats er for bekjennende og praktiserende kristne, blir rekrutteringsgrunnlaget lite.

Mye står på spill

Menighetene opplever ikke helt å lykkes med frivilligheten. Store frivilligmiljøer har en tendens til å trekke til seg enda flere. I aktiviteter som samler få, kan det være krevende å få vekst. Det blir usikkerhet om arbeidsbelastning og tidsbruk.

I praksis legger menighetene opp til en instrumentell frivillighet som svarer på kortsiktige ressursbehov, fremfor å invitere til en organisk frivillighet hvor de frivillige selv bærer ansvaret. Ansatte og menighetsråd kan legge mer til rette for at frivillige er med på å utforme aktiviteter og oppgaver som sikrer eierskap. Undersøkelsen viser at menighetsråd og ansatte mer proaktivt kan innhente innspill. En frivillighetssatsning løfter blikket fra en instrumentell forståelse til en mer organisk tilnærming. Det kan være avgjørende for fremtidens frivillighet i Den norske kirke.

Frivillighet er noe annet enn gratis arbeidskraft for å få oppgaver utført. Frivillig innsats kan senke tersklene til kirkerommet og trospraksiser. Boken tydeliggjør at frivillig arbeid hører med i menighetens liv, men kan ikke tas for gitt. Det kreves en aktiv innsats for å forløse de store ressursene frivilligheten representerer. Forskningsprosjektet har også munnet ut i et ressursmateriell til bruk i menighetene. Dette finnes tilgjengelig på kirkens nettsider, klart til bruk.

[ Har du sett Bønnelistas siste musikkvideo? – Ikke mange ville sendt dette ut i verden ]