Bagatellisering og stigmatisering

Dette innlegget er ikke et forsøk på å kompromisse viktige verdier som frihet eller mangfold, men vi prøver å forstå innlegget til Islamsk råd Norge og retorikken til Kripos i Vårt Land tidligere denne måneden.

Tallene Kripos presenterer er ikke nødvendigvis feil. Men å stadig snakke om utfordringsbildet rundt negativ sosial kontroll som et «innvandrerproblem», og fremmedgjøre voksne og barn med setninger som starter med «når man har flyttet til Norge, så følger man norske lover og regler» hjelper hverken barn og unge som står i en frihetskamp eller voksne mennesker som prøver å være en del av fellesskapet.

Man skal samtidig være forsiktig når man påstår at mye av ordskiftet om negativ sosial kontroll har vært preget av antakelser og sensasjonelle beretninger om enkeltskjebner, slik Islamsk Råd Norge hevder. Begrepet negativ sosial kontroll oppsto fordi kvinner brukte sine stemmer til å belyse deres hverdag og deres utfordringer. Summen av historiene har fått fram konturen av strukturene vi finner i samfunnet.

Minoritetsrådgivere følger opp

Nettopp fordi temaet har blitt løftet opp og modige kvinner har stått frem med sine historier og vist vei for andre i samme situasjon, har IMDis minoritetsrådgivere kunnet følge opp de mest utsatte og bistå med kunnskap og hjelp, samt forebygge og avdekke tilfeller der friheten blir innskrenket.

De nyeste tallene viser at IMDis minoritetsrådgivere i 2022 fikk 615 henvendelser om «Negativ sosial kontroll». Av disse gjaldt 76 prosent saker om jenter/kvinner og 24 prosent gjaldt gutter/menn. Samtidig kan vi ikke overse at mange barn og unge lever i frykt for å bli etterlatt i utlandet av sine foreldre. Tall rapportert av IMDi i 2021 viser at én av ti elever (altså 13 prosent) med innvandrerbakgrunn på videregående skole er redde for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje, og at rundt 3 prosent oppgir at de faktisk har blitt etterlatt i utlandet.

Kampen mot negativ sosial kontroll er en frihetskamp

Vårt poeng er ikke å gjøre nummer ut av innvandrerbakgrunn eller ikke, men å sørge for at riktige hjelpetiltak er til stede for de som trenger det. Da forholder vi oss til tilbakemeldingene og tallgrunnlaget og utformer politikken deretter. For faktum er at innrapporterte tall viser at omfanget av negativ sosial kontroll har vært jevnt de siste fire årene. Dette sier noe om hvorfor det fortsatt er viktig å snakke åpent om temaet, fortsette å avdekke problemet og jobbe med å finne gode løsninger for alle. Da hjelper det ikke å bagatellisere problematikken.

En frihetskamp

Lover og regler skal være objektive og universelle. Men verktøykassa med hjelpemidler trenger å spisses inn mot de gruppene den skal hjelpe. Da er det også viktig at vi besitter mangfoldskompetanse og deler en felles virkelighetsforståelse. Dersom vi skal ha en sjanse til å gjøre noe med negativ sosial kontroll, er vi avhengige av å ha et reelt bilde av omfanget.

Kampen mot negativ sosial kontroll er en frihetskamp. Selv om foreldre skal veilede barn og unge slik at vi kler oss nok og ikke fryser om vinteren, at vi spiser sunn nok mat og bygger opp en sterk kroppsmasse og at vi gjør så godt vi kan med skolearbeidet og utfolder oss, så er fortsatt din tanke fri.

Vår frihetskamp innebærer at du selv definerer hva du tror på, hvor mye eller hvor lite du tror, at du selv velger av eller på hijaben, at du bestemmer hvem du vil være og hvem du vil være sammen med.

Når andre mennesker bruker makt, i form av å holde tilbake kjærlighet, trusler, fysisk vold og i verste fall drap, så kan vi ikke bagatellisere dette og skylde på religion eller kultur.

Negativ sosial kontroll utspiller seg ikke bare i innvandrerbefolkningen. Slik kontroll forekommer også i andre deler av befolkningen, som for eksempel i lukkede kristne miljøer. Hvis man virkelig ønsker å kjempe en frihetskamp på tvers av religioner, kulturer og etnisk bakgrunn, så må vi sørge for at denne frihetskampen har plass til flere enn de som likner på oss selv og forfekter nøyaktig de samme verdiene som oss selv.

[ Samboerne Henrik Asheim (H) og Simon Stisen (KrF) driver valgkamp side om side ]