Verdidebatt

Gir færre gudstjenester mindre kirke?

KIRKEPRIORITERING: Det synes som om Sjømannskirken og Den norske kirke stadig trenger å minne seg selv om at vi er kalt til å være kirke i verdens hverdag.

For en ukes tid siden besøkte jeg Kirkemøtet i Den norske kirke (DNK) for å legge frem Sjømannskirkens årsmelding for 2022. I grove trekk viser statistikken at omfanget av Sjømannskirkens virksomhet i 2022 er på om lag to tredjedeler av tallene fra før pandemien. I 2019 hadde Sjømannskirken om lag 600.000 menneskemøter, mot 382.000 i 2022.

Generalsekretær Jeffrey Huseby i Sjømannskirken på Kirkemøtet i Trondheim, august 2023

Pilene peker oppover sammenlignet med pandemitiden, men det er fortsatt et stykke igjen før vi har nådd gamle høyder. For Den norske kirke sin del ligger tallene for gudstjenester, kirkelige handlinger og aktiviteter i grove trekk 20-30 prosent under tallene fra 2019. Inntrykket som festet seg var at Kirkemøtet slo seg til ro med at tallene var på vei opp etter pandemien. Det som bør uroe både Sjømannskirken og DNK er imidlertid at tallene i flere år før pandemien har hatt en nedadgående tendens. Det er viktig å snakke sant om tall og ikke trøste oss med at det går bedre enn under pandemien.

Må prioritere ressurser

Sjømannskirken opplever et gap mellom ressurser og behov. Fordelingen av ressurser blir kontinuerlig vurdert, spesielt når ansatte slutter. Med begrensede ressurser må vi for eksempel vurdere om antall gudstjenester og aktiviteter på sjømannskirkene skal prioriteres ned fremfor hjemmebesøk hos en syk eller en nordmann som soner en langtidsdom i fengsel. Dette er dilemma ledelsen og våre ansatte kontinuerlig står i og som DNK synes å kunne ta inn over seg i større grad. Kanskje burde DNK lytte mer til de unge prestene som ønsker å vurdere ressursbruken til fordel for mer utadrettet virksomhet slik prest Birgitte Kessel tar til orde for (Vårt Land, 30.07.23) under overskriften «Det kan føles som om vi er del av et synkende skip». Hun etterlyser en vurdering av ressursbruken, selv om nedskjæringer på noen områder kan gjøre vondt.

På to områder overgår Sjømannskirkens statistikk tallene fra før pandemien. Det gjelder tallene for frivillighetstimer og oppslutningen om trosopplæringstiltakene. Dette er selvsagt svært gledelig. Antall timer frivillige la ned i arbeidet i 2022 utgjorde hele 20 årsverk. I tillegg vikarierte og jobbet aktive og arbeidsomme pensjonister tilsvarende over 19 årsverk. Frivillighet handler likevel om mer enn ekstra arbeidskraft. Det har en verdi i seg selv å gi aktive og oppegående mennesker meningsfulle oppgaver, slik Kirkemøtet fikk høre et vitnesbyrd om.

Kanskje burde DNK lytte mer til de unge prestene som ønsker å vurdere ressursbruken til fordel for mer utadrettet virksomhet

Oppsøkende virksomhet

Kirkemøtet fikk også høre at om lag 25 prosent av Sjømannskirkens møter med mennesker i 2022 foregikk utenfor kirkerommet. En av Sjømannskirkens verdier er nemlig å være oppsøkende. Dette er ikke noe vi gjør for moro skyld, men fordi Sjømannskirken helt fra den spede starten har vært oppsøkende. Den gang besøke man sjøfolk om bord på seilskuter, nå er det studentarrangement, besøk offshore, firmabesøk, skipsbesøk og besøk hos nordmenn som bor langt fra sjømannskirkene. Her er Sjømannskirken er et eksempel til etterfølgelse. Jesus besøkte synagogene, men virket ute blant mennesker; forkynte Guds rike og viste nestekjærlighet og omsorg. Det er også vi kalt til.

Det synes som om Sjømannskirken og DNK stadig trenger å minne seg selv om at vi er kalt til å være kirke i verdens hverdag. Å være kirke virkeliggjøres ikke bare ved å feire gudstjeneste og arrangere aktiviteter innenfor kirkenes fire vegger. Kanskje trenger vi en teologi om hva det vil si å være kirke utenfor kirkerommet og idelogi på hvordan det kan skje. Gudstjenester skal fortsatt feires og Guds ord forkynnes, men dersom vi følger Jesus går også veien til de som er utenfor og som av ulike grunner ikke kommer til kirken.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt