Økonomen som tenkte teologisk

Selv hadde ikke Franz Josef Hinkelammert penger til å fortsette sine studier da foreldrene døde. Tilfeldigheter førte likevel til at Hinkelammert ble en av Latin-Amerikas mest ruvende intellektuelle i det 20. århundre. Hans bidrag til kritisk tenkning i skjæringspunktet mellom økonomi og teologi kan vanskelig overvurderes.

Merkelappene på Hinkelammert er mange. Han beveget seg konstant på tvers av fagdisipliner og perspektiver. I en nekrolog i den spanske avisen El País skriver teologen Juan José Tamayo at man med Hinkelammerts bortgang «har mistet en av de mest klarsynte og autoritative stemmene i latinamerikansk kritisk tenkning som maktet å skape en harmonisk artikulasjon for refleksjon og analyse mellom fire felt som ikke alltid samsvarer: politisk filosofi, økonomi, sosiologi og teologi.»

En mester i Marx

Hinkelammert var en intellektuell kjempe. Rundt et kaffebord på et loslitt hotell i Perus hovedstad Lima i september 2009, ble jeg selv vitne til en samtale mellom den progressive, meksikanske moraløkonomen Julio Boltvinik og den verdenskjente filosofen og anerkjente Marx-fortolker, Enrique Dussel.

Boltvinik hadde stor respekt for Dussel og spurte filosofen om forklaring på et konsept hos Marx som Boltvinik hadde strevd med i mange år. Da kom det kontant fra den ellers så ubeskjedne Dussel: «Jeg kan ingenting om Marx. Den eneste i denne verden som kan noe som helst om Marx er Franz Hinkelammert!»

Etter å ha studert Marx ble Hinkelammert særlig interessert i forholdet mellom økonomi og teologi. Han hevdet at forskjellen mellom teologi og økonomi er tilnærmet kunstig, og at han oppdaget den virkelige økonomien gjennom studier av teologi. For Hinkelammert var økonomisk teori i essens teologi fordi økonomisk teori lever i, og reproduserer, et eget «religiøst univers».

Markedets religion

I Hinkelammerts analyse er nåtidens utfordring for menneskeheten valget mellom en verden styrt av det absolutte markedets religion – etter hans syn et system hvor medmennesker ofres på profittens alter dersom det kan gi økonomisk besparelse og fortjeneste – eller en verden der det menneskelige liv står i sentrum.

For Hinkelammert var økonomisk teori i essens teologi fordi økonomisk teori lever i, og reproduserer, et eget «religiøst univers»

Han pekte på at «spiritualiteten» til samfunnets mektige har definert retten til liv som det ufødte livs rett, mens mennesket i dagens sivilisasjoner ikke har noen særlige rettigheter etter at det er født. Verden styres av et marked gjennomsyret av en offerlogikk, med de grusomme resultater det medfører for mennesker og jordklode.

Hinkelammert sa at det var hans refleksjoner i kjølvannet av det USA-støttede militærkuppet i Chile 1973 som ble hans «åndelige vekkelse». Her fikk den teoretiske nyliberalismen mulighet til å bli iverksatt som en ny type økonomisk politikk, og etter 1973 spredte nyliberalismen seg over hele Latin-Amerika med fatale konsekvenser for majoriteten av kontinentets innbyggere.

For Hinkelammert var nyliberalismen ikke noe annet enn «en autentisk ‘vill kapitalisme’», hvis eneste verdigrunnlag var profittmaksimering. I et slikt, politisk skapt, system, er muligheten for et meningsfullt menneskelig liv helt utelukket ifølge Hinkelammert.

Kritiserte økonomisk teori

Han fortsatte å understreke viktigheten av det ideologiske tankegodset som ligger til grunn for økonomiske teorier resten av sitt liv. Hinkelammert mente at ideologi blendet forsvarerne av det perfekte marked. Han var også kritisk mot dem som hadde den perfekte planøkonomi som sin trosbekjennelse. Han vektla «utopiseringen» av økonomiske teorier hvor de økonomiske analysene bestemmes av analytikerens egen ideologi, og ikke av empiriske observasjoner.

Sterkest polemiserte han mot nyliberalismens og det frie markeds våpendragere

Sterkest polemiserte han mot nyliberalismens og det frie markeds våpendragere. De konservative derimot, hadde han litt tro på siden de historisk ikke hadde noen dogmatisk posisjon i forhold til politisk kontroll av, og inngripen i, markedet.

Noen av disse ideene fikk utløp i det sentrale 1981-verket Las armas ideológicas de la muerte, senere utgitt på engelsk under tittelen The ideological weapons of death: a theological critique of capitalism.

Pekte på samtidens dilemma

Hinkelammert var utdannet økonom, men hadde viktige samtaler med representanter for den latinamerikanske frigjøringsteologien. Arbeidene til kjente teologer som Hugo Assmann, Enrique Dussel, Gustavo Gutiérrez, Pablo Richard og Juan Luis Segundo, lener seg tungt på Hinkelammerts grundige studier av Marx.

Enrique Dussel beskriver økonomen Hinkelammert som frigjøringsteologiens aller største teoretiker. Om den ydmyke Franz Hinkelammert selv ville vært enig i den påstanden er vanskelig å si.

En ting er sikkert: menneskehetens valg mellom en verden hvor det absolutte markedets offerlogikk styrer alt, eller en verden hvor mennesket, og et fullverdig menneskelig liv faktisk står i sentrum, er et av de viktigste veivalg i vår tid. Hinkelammerts kritiske studier gjør ikke bare dette dilemmaet tydeligere – de gir oss også vektige innspill til hvordan vi kan redde menneskeheten, og kloden!

[ Espen Ottosen: «Mange i Vesten tenker langt mer kristent om viktige spørsmål enn de egentlig er klar over» ]