Tilrettelegging til besvær?

Den siste tiden har det vært flere artikler i Vårt Land, i kjølvannet av at utvalget som hadde til oppgave å se hvordan likestilling, inkludering og mangfold (LIM) blir ivaretatt i Nord-Hålogaland bispedømme har lagt frem sin rapport. Den delen av rapporten som omhandler utfordringer i samiske områder hvor bl.a. læstadianske menigheter står sterkt har fått særlig oppmerksomhet.

Læstadianske menigheter har tradisjonelt vært lojal mot Den norske kirke og utgjør fortsatt en stor del av kirken i bispedømmet. Men deres klassiske holdning til bl.a. kvinnelige prester og prester med et liberalt samlivssyn fører til utfordringer på steder hvor slike prester er tilsatt. I praksis har dette delvis blitt løst ved at også andre prester har kunnet holde gudstjenester, samt forrette begravelser og andre kirkelige handlinger på disse stedene. Det er altså denne praksisen utvalget vil til livs.

Dilemma

Biskop Olav Øygard og stiftsdirektør Anne Skoglund beskriver dilemmaet kirken står ovenfor i sitt tilsvar til læstadianer-predikant Nils Einar Samuelsen, som på sin side opplever at anbefalingene til utvalget er et maktovergrep mot læstadianerne. Kirken må på den ene siden ivareta hensynet til sine ansatte, og skape et forsvarlig arbeidsmiljø. Samtidig skal kirken være en folkekirke, som også bør ha plass til medlemmer med en klassisk bibelforståelse i spørsmål om kvinnelige prester og samlivssyn. Øygard og Skoglund peker på at det er nødvendig med god dialog for å finne gode løsninger som ivaretar alle parter. Dette er en klok tilnærming.

Utfordringene som LIM-rapporten i Nord-Hålogaland bispedømme peker på, illustrerer hvor krevende meningsmangfoldet i Den norske kirke har blitt

Samtidig er det viktig å understreke at utfordringene ikke bare gjelder begravelser og vielser. Det er også nødvendig å legge til rette for muligheten til å delta regelmessig i gudstjenester og ta del i øvrige kirkelige handlinger, som dåp og konfirmasjon. Erfaringene fra bispedømmet er at dette i mindre grad blir tatt hensyn til. Skal kirken gi rom for klassisk bibelforståelse, er det ikke tilstrekkelig å anerkjenne at det finnes medlemmer som har en slik forståelse, men kirken må også legge til rette for at de kan utøve den. For å gjøre dette, må det nødvendigvis etableres en forståelse av enkelte prester ikke kan betjene alle medlemmer. Ikke fordi disse medlemmene vil presten noe vondt, men på grunn av sin tro og teologiske overbevisning.

Krevende meningsmangfold

Utfordringene som LIM-rapporten i Nord-Hålogaland bispedømme peker på, illustrerer hvor krevende meningsmangfoldet i Den norske kirke har blitt. Kirken skal både være et trossamfunn og en arbeidsgiver. Det er ikke en heldig situasjon for noen parter dersom læstadianerne ikke kan benytte seg av soknets eller prostiets prester, og det stadig må finnes kreative løsninger for å løse behovet for kirkelige handlinger.

På Kirkemøtet i 2022 tok undertegnende til orde for å at det kan tilsettes prester som ikke har sognet eller prostiet som tjenestested, men som har ansvar for å betjene denne delen av den samiske befolkningen i et større geografisk område. Frimodig kirke vil gjøre det lettere å opprette valgmenigheter, og sikre at disse får sentral finansiering. Dette kan være en god ordning i møte med læstadianske og tilsvarende miljø. Det vil bidra til å sikre at både meningsmangfoldet og et godt arbeidsmiljø for ansatte kan ivaretas.

Dersom LIM-utvalgets forslag blir tatt til følge kan det føre til at læstadianerne trekker seg ut av kirken, og begynner å forrette både konfirmasjon, bryllup og begravelser i egen regi, ifølge Samuelsen. Læstadianerne vil nok klare seg bra utenfor folkekirken, men for kirken i nord vil det være en katastrofe.

[ Kirkerådslederen om omorganisering av Den norske kirke: – Må spørre oss om det har vært nødvendig ]