Hvem definerer hva som er negativ sosial kontroll?

Norske myndigheter har nedsatt et lovutvalg som utreder problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Negativ sosial kontroll defineres som press som utøves for å sikre at en lever i tråd med gruppens normer.

Mye av ordskiftet om temaet har vært preget av antakelser og sensasjonelle beretninger om enkeltskjebner. Det hadde derfor vært fortjenestefullt om utvalget i sin utredning kunne fremlagt det samlede tall- og faktagrunnlaget arbeidet deres er basert på.

Hvem har definisjonsmakt?

Videre er det behov for tydelige begrepsavklaringer, inkludert en kritisk drøfting av hvem som har definisjonsmakten i normative verdispørsmål: I forbindelse med en artikkel om negativ sosial kontroll og dets omfang, viser IMDI til en survey-undersøkelse blant unge, hvor disse blant annet blir spurt om foreldres syn på sex før ekteskap og det å ha kjæreste. Det skapes med dette et inntrykk av at foreldre med konservativ seksualmoral underlegger sine barn negative restriksjoner.

Sannheten er imidlertid at alle mennesker lever sine liv i henhold til visse normer, og en bør være varsom med å etterlate et bilde av sosialkonservative normer som «negative». Norge er et pluralistisk samfunn med grunnlovsfestet livssynsfrihet. Svar på spørsmål om hvordan mennesker bør leve, varierer med moralfilosofisk orientering. Det er derfor uheldig hvis en statsledet liberal-sekulær forståelse automatisk legges til grunn som den eneste normative målestokk for hva som er negativ versus akseptabel sosial kontroll.

Sex og rus

I forlengelsen av dette bør foreldre ha mulighet til å gi en verdibasert oppdragelse uten at de mistros for å utøve negativ sosial kontroll. Barn er i behov av moralsk veiledning for å ta gode livsvalg, og muslimske foreldre er i likhet med andre foreldre opptatt av å beskytte sine barn mot skade.

Vi ønsker at de skal utvikle et godt selvbilde basert på det holistiske menneskesynet islam representerer. I tråd med dette fremholdes et kjærlighetsbasert ekteskap som rammen for et trygt og godt seksualliv. Like viktig er det at barn beskyttes fra sex- og kroppspress: En undersøkelse gjennomført av Norstat på oppdrag fra NRK, viser at 3 av 10 unge har opplevd press til å debutere seksuelt, og mange skammer seg over å være «sent ute». En fersk undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at nesten 1 av 4 kvinner har opplevd voldtekt, halvparten da de var under 18 år.

Ung.no – den norske stats informasjonskanal til ungdom – peker på foreldrerestriksjoner i unges valg av venner og fritidsarenaer som indikatorer på negativ kontroll. Det kan imidlertid være gode grunner til at foreldre ønsker å beskytte sine barn fra visse miljøer, ikke minst risikoen for at de skal ruse seg. Nylig kunne mediene melde at det finnes tenåringer som får holde hjemmefester alene med alkohol, og at bruken av kokain øker.

Det er flere eksempler på voldssaker blant majoritetsnordmenn som kunne vært omtalt som æresrelatert vold

Æresvold

Når det gjelder æresvold, undrer vi oss over grenseoppgangen mellom æresrelatert vold og vold motivert av såret stolthet, kontrolltrang eller sjalusi? Er det noen grunn til å forskjellsbehandle vold i nære relasjoner på denne måten? Og har ikke majoritetsmenn en ære de ønsker bevart?

Det er flere eksempler på voldssaker blant majoritetsnordmenn som kunne vært omtalt som æresrelatert vold om en hadde av-eksotifisert æresbegrepet. For eksempel drepte en 22-åring fra Fyllingsdalen sin kompis da kompisen forsøkte å kysse hans mor. Samtidig sier advokat Aase Karine Sigmond, i forbindelse med en straffesak hun er involvert i, at «Hadde dette vært en etnisk norsk familie, så ville spørsmålet om æresdrap aldri ha dukket opp.»

Det sterke fokuset på æreskultur resulterer i at minoritetsmenn risikerer strengere straff for partnerdrap enn andre, noe jurist Nasim Karim også har påpekt til NRK.

Minoriteters selvbestemmelse

En minst like viktig problemstilling som neglisjeres i den offentlige debatten, er tilfeller hvor majoritetssamfunnet utøver negativ sosial kontroll overfor livssynsminoriteter. I mandatet til lovutvalget står det at «lovverk og rettigheter kan støtte både unge og foreldre i å ta valg som bryter med forventninger fra familien eller miljøet».

Rettslige mekanismer for å motarbeide innskrenking av livssynsminoriteters selvbestemmelse over egen identitet og kropp er imidlertid mangelvare her til lands. Samtidig er skepsisen til islam stor. Blant annet HL-senterets holdningsundersøkelse fra 2022 at 15,3 prosent av den norske befolkningen er avvisende til sosial kontakt med muslimer. Det er nærliggende å spørre hvilke begrensninger muslimfiendtligheten legger på muslimers mulighet til å leve de liv de ønsker. Vi vet også at et valg om å bli praktiserende muslim bryter med forventningene i mange familier og miljøer, men at det ikke foreligger noe rettsvern mot å bli påført press og sjikane som følge av en beslutning om å konvertere.

I regjeringens handlingsplan «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold» står det at «Det er behov for en aktiv politikk for å bekjempe holdninger og handlinger som forhindrer den enkeltes mulighet til både å lykkes og leve et fritt og trygt liv.» I lys av dette er det et behov for en aktiv politikk som bekjemper islamofobi og rasisme. Disse holdningene og handlingene diskriminerer i arbeidslivet, skaper utenforskap og forhindrer en fra å leve et fritt liv i tråd med ens religiøse overbevisninger.

[ Kulturminister Lubna Jaffery om tredje kjønn: – Kan være med på å lette følelsen av å ikke høre til ]