Gudstro som garanti for moral

Jeg utga nylig boken Uten Gud er alt tillatt. Det viktige og vanskelige ved å begrunne etikk. Selv om Bakkevig ikke henviser direkte til boken i sitt innlegg, har han uttrykt skepsis til bokens innhold i flere kommentarer på Facebook – og samme skepsis formidler han nå i Vårt Land.

Det er helt greit at Bakkevig er skeptisk. Vi trenger diskusjoner om moral og etikk – og kanskje særlig om hvordan moral kan begrunnes. Derimot er det en utfordring at mange tar for gitt at del etiske standpunkter enten ikke trenger å bli begrunnet eller kan begrunnes på en nøytral måte. Det gjelder også for Bakkevig.

[ Ble anklaget for å mene at kristne er mer moralske. Nå tar Ottosen opp temaet på nytt ]

Ikke universelle verdier

I sin kommentar skriver Bakkevig ubesværet om «samfunnets grunnleggende verdier» – som om vi står overfor etiske standpunkter som alle fornuftige mennesker vil være enige om (VL 6.8.23) . Han viser blant annet til «respekten for menneskets iboende verdighet». Men faktum er, som jeg påviser grundig i boken min, at mange sekulære filosofer og tenkere er kritiske til et slikt menneskesyn.

Et eksempel er verdens mest kjente moralfilosof, Peter Singer, som avviser at moderne mennesker kan se på menneskelivet som hellig. Han tar til orde for å likestille dyr og mennesker og mener alternativet er «artssjåvinisme». I en mye brukt pensumbok i praktisk etikk – som brukes over hele verden – skriver han at «vår nåværende absolutte beskyttelse av livet til spedbarn er en spesifikk kristen holdning istedenfor en universell etisk verdi». Selv mener han det kan være moralsk akseptabelt å ta livet av et funksjonshemmet spedbarn.

Eller vi kan vise til den verdenskjente historikeren Yuval Noah Harari som i bestselgeren Sapiens bestemt avviser at menneskerettighetene representerer «universelle og uforanderlige» moralske prinsipper med «objektiv gyldighet». Isteden skriver han: «Det eneste stedet hvor slike universelle prinsipper finnes, er i den fruktbare fantasien til sapiens, og i mytene de finner opp og forteller til hverandre».

Mange i Vesten tenker langt mer kristent om viktige spørsmål enn de egentlig er klar over

Verdier fra Bibelen

I likhet med Bakkevig vil jeg gjerne at den kristne kirke, «sammen med mennesker som har en annen tro eller annet livssyn», kan sørge for at et kristent menneskesyn kan være «et samlende etisk grunnlag» i samfunnet vårt. Men jeg tror ikke det er enkelt å få til når samfunnet i økende grad avkristnes. For mye av det vestlige mennesker betrakter som selvsagte og innlysende perspektiver, er i realiteten verdier som kommer fra Bibelen og som vanskelig kan begrunnes rent sekulært.

Mitt poeng er ikke at en kristen kirke – eller kristne mennesker – representerer en slags garanti for god moral. Det er sant at all gudstro, inkludert kristendommen, har «vært brukt til godt og vondt», som Bakkevig skriver. Men det er ikke et argument for at alle moralske begrunnelser er like gode. At kristne, dessverre, kan være egoistiske, maktblinde og umoralske, innebærer ikke at menneskeverd og likeverd like gjerne kan begrunnes sekulært som kristent.

Tvert imot er det nok slik at mange i Vesten tenker langt mer kristent om viktige spørsmål enn de egentlig er klar over. Som den britiske historikeren Tom Holland skriver i boken Dominion: «Til og med i Europa – et kontinent med kirker langt tommere enn i USA – fortsetter elementer som kan spores tilbake til kristendommen å gjennomsyre menneskers moral og ulike forutsetninger så fullstendig at mange ikke engang oppdager deres nærvær».

Ikke nøytral, sekulær rasjonalitet

Kanskje beskriver Holland også ståstedet til Bakkevig. For Bakkevig går inn på en rekke etiske spørsmål – men uten å argumentere for eller begrunne sine vurderinger. Han kritiserer slaveri, korstog, kvinneundertrykkelse og kolonialisme. Han verdsetter fredsarbeid og kvinners likestilling. Han løfter frem verdien av rettssikkerhet, demokrati og menneskerettigheter. Og han kritiserer NATO-allierte som misbruker makt, om Norge som «godtar uthuling av asylretten» og mye annet. Ikke noe sted møter vi tvisyn eller usikkerhet. Bakkevig har åpenbart en stor tro på egne moralske vurderinger.

I sak er jeg ganske enig – ja, kanskje helt enig – med Bakkevig. Men det skyldes neppe at vi to er langt mer moralske og gjennomtenkte enn de med andre synspunkter. Derimot er våre forutsetninger og ideer gjennomsyret av kristen tenkning og den kristne kulturarven. Det store spørsmålet er hva som skjer med vestlige samfunn når filosofer, politikere og tenkere bevisst vil vrake ideer som er kristne fordi de isteden jakter på ideer som er nøytrale, rasjonelle og moderne.

I en slik situasjon ser jeg verdien av, slik Bakkevig også gjør, å bygge allianser med alle de som støtter opp om menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet. Men jeg vil også påstå – med frimodighet – at det er bortimot umulig å begrunne slike idealer ut ifra en slags nøytral, sekulær rasjonalitet.

[ Utsending dro til Afrika: «Vi har etterlatt oss et klimaavtrykk som vil gjøre skade i generasjoner» ]