Utspillet om «innvandringsstopp» fra lederen i Unge Høyre, Ola Svenneby, denne sommeren illustrerer hvordan tonen i innvandringsdebatten har endret seg i Skandinavia den siste tiden. Selv moderate partier bruker nå kulturelle argumenter for en restriktiv innvandringspolitikk. I sin kronikk i Aftenposten, refererte Svenneby til håndhilsesaken da han argumenterte for «innvandringsstopp».
Logikken er at jo flere innvandrere fra muslimske land vi får, jo vanskeligere blir det å håndtere slike kulturkollisjoner. Det bør ikke være et tabu å se innvandring og integrering i sammenheng, men for å ikke skape unødvendig polarisering bør vi være mer presise med politiske budskap.

Populistisk spissformulering
Bruken av ordet «innvandringsstopp» er en populistisk spissformulering, som ikke står i forhold til innholdet i Ola Svenneby sitt budskap. I realiteten ønsker han en noe strammere innvandringspolitikk overfor ikke-vestlige innvandrere enn vi har i dag. Det han like sterkt virker å ønske, er å reise en debatt om innvandring inn i valgkampen. Det er besynderlig, med tanke på at det er lokalt valgår. For kommune- og fylkespolitikere er det integreringen de kan gjøre noe med, ikke innvandring.
For kommune- og fylkespolitikere er det integreringen de kan gjøre noe med, ikke innvandring.
Man kan også spørre seg hvor realistisk det er at en potensiell høyrestyrt regjering vil føre en strengere innvandringspolitikk? Det er et stort sprik på borgerlig side, hvor partiene står langt fra hverandre.
Frp på den strenge siden og Venstre og KrF på den liberale. Det er nemlig på borgerlig side vi finner de største ytterfløyene i innvandringspolitikken. Høyre står et sted i midten med sin koordinatorrolle. Det må sies at innvandringssaken også splitter venstresiden, men i motsetning til de borgerlige partiene, er regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet ganske samstemte i innvandringspolitikken. Ved store ankomster i Norge har det dessuten vært tradisjon i Norge å inngå brede forlik på tvers av blokkene. Dette er noe vi bør fortsette med. I mellomtiden bør vi diskutere innvandringspolitikken både på et overordnet nivå og i forhold til konkrete tiltak.
Viktig skjæringspunkt
Begreper som «innvandringsstopp» er imidlertid ikke et godt utgangspunkt for debatten. Ikke bare fordi begrepet skaper polarisering, men er også misvisende. Ingen – og heller ikke Unge Høyre - går inn for innvandringsstopp. I stedet bør vi ha en helhetlig og balansert tilnærming til innvandringspolitikken. Det innebærer å se vårt ansvar i et globalt perspektiv i sammenheng med vår evne til å lykkes med integrering.
Norge bør ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt, respektere internasjonale konvensjoner og være i front når det gjelder arbeidet med flyktninger globalt. Samtidig må vi anerkjenne at det finnes et tak for hvor mange vi kan ta imot, og fortsatt lykkes godt med integreringen. Det er i dette skjæringspunktet innvandringspolitikken bør ligge. Det tror jeg er realistisk, med mindre vi får en polarisert debatt som gjør kompromissløsninger umulige.
[ Dana Wanounou: «Nå er man ikke lenger er enig om hva en jødisk, demokratisk stat skal være» ]